Vi vet ikke hva vi har i vente

Det er utfartstid. Små og store fritidsbåter kruser utover, på vei mot vakre ferieparadis. De etterlater lange hvite striper på havet. Midlertidig dekorerer de det som er så vakkert i seg selv. Middelhavet. Fra mitt nye kontor nyter jeg utsikten. Blir ikke mett av den. Fire år til skal jeg nyte dette. Et nytt kapittel skal skrives i Trines liv. Jeg må klype meg i armen. Er det virkelig sant, hvordan i all verden havnet jeg her? I Bacoli, på utsiden av Napoli i Italia? Med utsikt over Middelhavet og deler av Napolibukten, Sorrento, Capri og Ischia. Herrens veier er uransakelige står det i bibelen. Ja, vi vet tydeligvis ikke hva vi har i vente.

Da jeg startet firmaet mitt Jubel i Hjertet AS for over to år siden, ante jeg lite om at veien skulle bli slik den har utfoldet seg. Min signatur på en fem års leiekontrakt kan bevise det. At firma skulle gå konkurs var heller ikke i mine tanker. Jeg var så sikker på suksess som det går an å være. Jeg var nyutdannet coach og høy på livet. Gjenvunnet selvtillit og tro på meg selv, samt noen tydelige mål var i boks. Det fantes ikke begrensninger, bare muligheter. Tro det eller ei, jeg er sjeleglad for at jeg så naiv noen ganger. Hadde jeg visst utfallet så hadde jeg ikke forsøkt. Den økonomiske smerten og nederlaget blir lett å bære når alle de små og personlige suksesshistoriene tas med i regnestykket.

Det er lite annet som gir den samme enorme gleden av å kunne være en som påvirker mennesker til å finne sin styrke og oppleve mer glede og tilfredshet i sine liv. Og jeg har fått gjort masse av det. Det gjør meg ydmyk og takknemlig. Jeg har også modnet selv underveis. Noe annet er ikke til å unngå, men at jeg skulle stå frem med min egen personlige historie, og på den måten bidra i kampen mot selvmord, hadde jeg ikke sett for meg da jeg startet.

Denne kampen er mer aktuell enn noen gang. At kjendisskuespiller Robin Williams tidligere denne uken fant at livet er for smertefullt, og valgte sin egen avgang, har skapt et enormt fokus over hele verden. Det florerer av stoff om selvmord. Og på sosiale medier kan man bli skremt over hvor mange som står frem og forteller om sine egne ønsker om døden. Ikke fordi de så gjerne vil dø, men de orker ikke smerten det kan være å leve. Jeg forstår de så godt. Jeg har jo vært der selv. Det er bare åtte år siden jeg selv var så langt nede at jeg faktisk gjorde forsøk på å avslutte livet. Jeg klarte det ikke. Jeg ble funnet og reddet. Takk og lov, jeg var superheldig!

Hadde jeg visst at livet mitt skulle bli så eventyrlig, som jeg selv synes at det er, så hadde jeg nok holdt ut og ventet på bedre tider. I dag vet jeg at det er mine egne tanker som skaper min opplevelse av livet. Det gjelder selvsagt for alle. Og det er dette som har blitt min hjertesak. Vi vet virkelig ikke hva vi har i vente.

Så fra mitt kontor i Italia fortsetter jeg kampen til Jubel i Hjertet mot selvmord. Etter konkursen gikk det ikke mange dagene før Jubel i Hjertet Consulting var startet. Jeg er ikke lenger en som gir opp. Coachingtimene skjer på Skype, eller hos meg i Italia, og prosjektene med det forebyggende arbeidet fortsetter. Bok og videoprosjekter er på gang. Samtidig sprer jeg kunnskap og selger Omega-3 produkter som også er viktig for å forebygge.

Hvordan dette kapittelet skal ende, vet jeg ikke. Jeg synes livet mitt er både meningsfullt og verdifullt, så jeg følger flyten og prøver å være oppmerksom på nye eventyr ;-)

Trine Pedersen

Jubel i Hjertet Consulting
www.jubelihjertet.no
www.facebook.com/pages/Jubel-i-Hjertet/379895765409296