En gründerdrøm

Nå er det snart to år siden jeg bosatte meg i Vestfold. 

Jeg angrer ikke. Fylket har godt klima (sett med trønderske øyne, selv om jeg registrerer at urinnvånerne klager for tiden), sjø, fantastiske trær, tidlig vår med fantastisk blomstring tilsynelatende helt ut av intet. 

Før jeg landet i Nøtterøy bodde jeg et år på Husøy. Folk jeg snakket med advarte meg - sa at Tønsberg og omegn var «klikkete» og «sosset» at det ville være vanskeligere å komme inn i miljøet her enn andre steder.

Jeg er ikke enig. Jeg har blitt kjent med masse spennende mennesker her.  Vestfold er en region hvor det er tett mellom talenter, genuint interesserte og interessante mennesker med driv og spennende synspunkter og kompetanse.

Det som er kjedelig er den store lekkasjen. Ut av Vestfold, oftest til Oslo. Vi snakker om mennesker hvis tid er verdifull og kunne blitt brukt vesentlig mer effektivt og morsomt enn på tre timer daglig på transport. Så vidt jeg kan forstå tilsvarer dette 24 arbeidsuker på toget eller i bilen. 

Jeg tenker at dette er ineffektivt og dumt. 

Det som kjennetegner de gründerne jeg kjenner her er at de er idealistiske og forholdsvis ydmyke. De kan drømme stort, men de beveger seg sakte og de krever lite. De gjør absolutt alt av oppgaver alene, og som et fellestrekk er dette den største svakheten jeg ser. De tar ingen risiko utover det å satse sin egen arbeidstid, lønn og tildels komfort. De gjør det fordi de brenner for sin gode idé. For en potensiell belønning i fremtiden. 

Men samfunnet rundt oss beveger seg i rakettfart.

Selv om vi er den tålmodigste skilpadde i verden, er harene på den globale banen mange, og idéen vår kan snappes så fort som bare det når vi ikke har muskler nok. Jeg har i løpet av de siste to årene også sett at mange har vært på nippet til å gi opp fordi de ikke har hatt flere gir å sette inn.

Nøkkelen til å lykkes, når man mangler økonomiske muskler til å hyre inn kompetanse tenker jeg må ligge i nettverk og i samarbeid. Nettverksbanken har siden jeg flyttet hit, vært den eneste konsekvente faktoren som har løftet og støttet meg frem til dit jeg er i dag. Uten Nettverksgruppa mi kan det godt være at jeg hadde gitt opp i løpet av fjoråret.

Men dette er ikke nok. Vi gründere som legger grunnlaget for, og risikerer alt vi har, for fremtidens skatteinngang til regionen vi bor i, blir ikke behandlet godt nok. Kommunen ser ikke hvilken skattekiste de besitter.

Vi som driver «butikk» vet at det å skaffe nye kunder er ressurskrevende, og at det å glemme å pleie allerede eksisterende kunder - ta dem som en selvfølge - kan være uventet kostbart. Det jeg leser i Tønsberg blad er at politikerne våre står klare til å ønske velkommen etablerte, store bedrifter som kan gå rett inn i «melking». De glemmer oss - de små. 

Utover tre samtaler med veldig oppegående Trine Tenvik i Start Tønsberg er det INGEN som har hatt kontakt med meg for å høre hva jeg driver med, og om det er noe som kan gjøres for at min bedrift skal kunne vokse og sysselsette flere i løpet av et stykke tid. Jeg har som følge av dette ingen lojalitet til distriktet - føler ikke at min eventuelle suksess har forpliktet seg til å «dryppe» på hverken Tønsberg eller Nøtterøy.

Vi kan vel ikke forvente det heller. Det vet jeg at både jeg og mine gründerkolleger tenker. Vi krever ingen ting. Vi er verdens mest ydmyke og småforlangende yrkesgruppe. Vi er vant til å ta ansvar for endring av egen situasjon, og vi har ofte ikke så mye som formulert idéen om hvordan kommunen vi bor i kan hjelpe oss. Vi har ikke engang en formening om hvorfor de skulle ønske å hjelpe oss.

Jeg skal forklare det enkelt, oppsummert i tre punkter;

• Respekt for innbyggernes tid. 
• Sparte kostnader på individer som brenner seg ut i bilen til Oslo.
• Økte skatteinntekter som følge av større verdiskaping og sysselsetting.
• Økt trivsel for innbyggere.
• Tilflytting av kompetanse - salg av eiendom til produktive bosatte fremfor hyttemennesker som besøker distriktet i sommerferien = ren inntekt for kommunen. 

Så hva kan kommunene tilby?

Her kommer mine forslag;

• Kompetansebank for bygging av nettverk og mulighet for utnyttelse av ressursene som har tilhold her. Nettverksbanken er viktig her. Tettheten av kompetanse er som sagt høy. Jeg jobber med animasjon og spill. Det er rene tilfeldigheter som har gjort at jeg har blitt kjent med en av mine naboer - bosatt 500 meter i luftlinje fra meg - som har jobbet med animasjon de siste 20 årene.
• Generell veiledning har vi tilgang på gjennom det etablerte støtteapparatet - som i Start. Problemet dukker opp når man har holdt på en stund og man har behov for mer enn den tradisjonelle «ABC´en for gründere». Mange av oss har spesialiserte prosjekter. Vi trenger spesialisert mentoring. Her er tilbudet ikke-eksisterende, og som små gründere med norsk mentalitet er ikke dette noe vi tenker på å bruke penger på, og det å «plage folk» til å gi oss denne kompetansen, les banke på døra til en ekspert og ta en kaffe med henne. Vi vil jo ikke plage noen.
• Tilgang til spesialisert kompetanse som advokat eller økonom. Ikke noe stort tilbud, men iallefall en smak, en liten intro.
• I det første året mitt som gründer var jeg tilknyttet Namdalshagen Inkubator. Her fikk alle gründerne 10 timer med coach som en del av tilbudet vi betalte for (i tillegg til billig kontor, generell veiledning som i Start og møter + nettverking). Dette var noe av det beste jeg har fått i løpet av disse fire årene. Vi gründere ER bedriften vår og i mange tilfeller også produktet. Vi må fungere optimalt. Byrden vi bærer er stor, og vi er nødt til å se klart.
• Innovasjon Norge og Connect har etter mitt syn, i Vestfold, vært fullstendig fraværende som faktor for utviklingen til min bedrift. Jeg har vært i kontakt med dem flere ganger, og min tidligere kontakt i IN Trøndelag har forsøkt å formidle kontakt, men uten resultat. Jeg har inntrykk av at disse etablissementene er seg selv nok. At de driver for seg selv, at driften av organisasjonene er målet og veien. 
• Overtid er et nytt prosjekt i regi av Rita Furan og Jon Thaugland-Fossen i Klangbunn AS. De vil jobbe for å blåse nytt liv i regionen og få slutt på mentaliteten hvor bedriftseiere holder kortene tett til brystet og legger profitten i kistebunnen og i yachten. De vil ha et fellesskap som fører til vekst, et forum hvor vi kan lære av hverandre på tvers av profesjonene. Neste møte blir i september. Hils dem fra meg.
• Jeg vil ha flere møtesteder. Gründerkafé på With i forbindelse med gründeruka var det mest positive tiltaket i løpet av fjoråret. MER av det, og gjerne med litt mer segregering i forhold til profesjoner. Grafikerne har bygget sitt eget treffsted. Det burde vi som jobber med den digitale verden også gjøre - et nettverk som strekker seg utover oss seks som trofast møtes en gang i måneden for å diskutere stort og smått, støtte hverandre og ha noen som setter krav, om enn helt uformelt.

La oss se våre gryende bedrifter som små barn, jeg bruker Hadria som eksempel;

Kjære politikere; jeg håper dere leser og kanskje forstår litt av dette. Dere kan ikke først ta på dere foreldreskapet når barna blir store. Da er det for sent; ref. https://www.youtube.com/watch?v=7OqwKfgLaeA

Kjære Innovasjon Norge; tusen takk for den halve millionen ++ jeg har fått fra dere. La oss se prosjektets fremgang og vekst som et barns utvikling; Jeg trenger ikke bare penger. Jeg vil ha oppfølging og oppmerksomhet også. 

Kjære Connect; fint om dere begynner å svare på telefon og mail. Jeg har et teoretisk godt forhold til dere, men jeg føler meg litt som et skilsmissebarn.

Kjære Nettverksbanken; du er min alenemor med usikker økonomisk fremtid. Men du gir meg omsorg og et støttende nettverk. Det er da noe.

Kjære Start; dere er som helsesøsteren jeg kan stikke innom når puberteten er vanskelig. Dere kan ikke ta den bort, men dere kan høre på hva jeg har å si, og komme med gode innspill.

Stina Krinolina
www.hadriasworld.com

PS! Akkurat nå fikk jeg beskjeden om at vår omsorgsfulle og hardtarbeidende alenemor har sikret husholdningsbudsjettet også for året som kommer. Det er iallfall ET lyspunkt :-) Tusen takk for det, politikere :-)

---