I siste utgave av Dine Penger står det en meget interessant artikkel om hvordan små foretak sløser med den viktigste ressursen vi har for å drive et foretak, nemlig tiden. Selv om vi tror vi har vært effektive hver eneste dag, så kan man ofte få seg en overraskelse hvis man ser på selve verdien av timene. Det er mye som forstyrrer fakturerbar tid, men som føles effektivt. Kunder eller venner som kommer innom for en kopp kaffe, mail fra Altinn som må behandles, telefon fra skattekontoret osv. For at vi skal ​igjen det tapte, bruker vi fritid og familietid til å håndtere det som ikke trenger å bli gjort i normal arbeidstid. -Ja, det er jo på kveldene jeg får tid til å sende ut fakturaer og svare på mailen fra banken- sier mange som jeg selv kjenner. Det er akkurat det som skjer. Administrative arbeidsoppgaver går derfor på bekostning av familie, ferie og venner. -Nei, det er ikke sååå galt- tenker vi. Men faktum er at risikoen for utbrenthet og konkurs er MEGET stor, dersom du selv ikke innser at du bør skaffe hjelp. Du skal jobbe med det du kan best! La andre hjelpe deg med det du bruker for mye tid på.

La oss se på et lite regnestykke om tidsverdien. I artikkelen  står det referert til tidsbrukeksperten Dan Kennedy som tar utgangspunkt i at du arbeider produktivt bare hver tredje time, det er altså kun hver tredje time som skaffer inntektene. Han har laget et regnestykke som ser slik ut: Din ønskede omsetning på 750 000, divideres på 1840 timer (230 dager x 8 timer) og dette multipliseres med 3:

(750 000 / 1840) x 3 = 1 222 kroner. Dette er din timeverdi! Hvor mange timer må du fakturere for å forsvare dette? Er du effektiv kan du kanskje fakturere hver annen time, men de fleste ligger nok på hver tredje time, som Kennedy har funnet frem til.

Dette betyr at vi må bli flinkere til å se ut av boksen. Selvfølgelig koster det penger å engasjere regnskapsfører, revisor eller advokat, men gjør et forsøk på å regne ut hva det vil koste deg å gjøre jobben selv eller om du bør bruke tiden på noe annet. Bruk arbeidstiden til å selge eller utføre tjenester, men bruk fritiden til familie og venner!

Reklamen til slutt: Kontorforvaltning kan hjelpe deg med de "små" oppgavene (det som skulle ta 15 minutter, men som endte opp å okkupere hele formiddagen)

Tore Henden
www.kontorforvaltning.no

La brikkene falle på plass

Jeg pusler med min 3 åring. Puslespill. Jeg har hverdagens tempo i årene, der jeg skal ha "gjort unna" mest mulig på kortest mulig tid. Action. Oppgave etter oppgave.

3 åringen er ikke der. Han er selvsagt totalt tilstede i opplevelsen. I mestringen og "dette skal han klare selv". Med meg. Uten meg. Jeg skal se på og jeg blir utålmodig. Vil foreslå løsninger. Han sier nei, jeg hjelper ham med noen brikker, han sier stopp. Jeg kjeder meg... jeg kaster bort tiden!...alt jeg skulle ha gjort. Jeg er degradert til å se på at han ikke klarer å pusle, ...før han til slutt klarer det da.

Der og da møter jeg selv et tidsskifte, en endring i bevisstheten, som om jeg har tatt av fra motorveien og først synes tempoet på sideveiene går virkelig sakte. Helt til jeg er på plass i tempoet til min sønn. Det går gradvis, men likevel er det som å bryte lydmuren når det plutselig skjer.

Når du i hverdagslivet, som i jobb, som gründer, skal løse oppgaver og utfordringer, hva sier du til deg selv?

"Dette kan jeg klare!"
"Dette går aldri."
"Uff nå blir det vanskelig igjen."
"Jeg er dum."
"Jeg er smart"
eller noe annet?

"Dette har jeg ikke gjort før, så det klarer jeg sikkert!" - som Pippi.

Hvor kommer det i fra, det du automatisk, ubevisst sier til deg selv? Stemmen i hodet ditt!
Om du tok referat hver gang, ville du etter hvert, eller ganske snart se et mønster. Det du sier til deg selv gjentar seg i lignende situasjoner. Men hvor kommer det fra? Når begynte det?

Som barn er våre hjerner virkelig plastiske og nervebaner skapes og formes. Tankene våre går gjennom nervebaner som allerede er der. Nye tanker skaper nye nevrologiske baner og endog nettverk. Når to gamle tanker møtes, skjer en nevrologisk forandring, en fysisk målbar og sporbar endring.

Det vi fikk høre som barn og i oppveksten setter spor.

Så når jeg sitter her og pusler med min sønn, kjeder jeg meg ikke et sekund lenger. Jeg er takknemlig for å kunne være min sønns fremtidige mentale spor. Jeg kan forme hans nervebaner, hans autopilot. Jeg får faktisk lov til å være stemmen på min sønns skuldre - og det helt bevist!

Når han løser problemer med brikkene så kan jeg være der som kommentator, med mektige valg:

"Nei dette er for vanskelig for deg."
"Du skulle ikke prøvd deg på noe så stort."

eller

"Dette klarer du!"
"Så tålmodig du er! "
"Det finnes ikke feil, nå fant du bare en ny måte det ikke går på."
"Etter regnvær blir det sol."
"Om det du gjør ikke virker, prøv noe annet."
"Om ikke du får det til nå, så klarer du det sikkert neste gang."

Hvilken fantastisk mulighet jeg har til å være min sønns fremtidige indre stemme! Hvilket blomstrende øyeblikk det er!

Hva kan vi lære av coaching når vi forholder oss til barn? I januar holder jeg gratis temakveld om hvordan voksne kan bruke coachingteknikker for å kommunisere og forstå barna bedre.

Kristin Solberg Fredheim, coach, kurs og foredragsholder hos Blomstrende Øyeblikk

Dette blir nok det korteste blogginnlegget for Nettverksbanken hittil. Av den enkle grunn at en gründer har blitt syk. Heldigvis ikke alvorlig syk, men nok til ikke å kunne prestere 100%. Så på den måten har jeg vært heldig. Men etter 2 uker med bronkitt og søvnløse netter er det ikke å fornekte at det er vanskelig å få jobbet særlig effektivt. Og jeg regner med at hvis jeg hadde hatt anledning til å legge meg ned å være syk, hadde jeg også kommet meg fortere på beina igjen.

Dette innlegget handler altså om at det å starte opp for seg selv alene kan være en risikosport. Mange faktorer spiller inn som gjør det risikabelt, og sykdom er en av dem. Har man mulighet for back-up, en stedfortreder som stiller på kort varsel, er man veldig heldig. Dessverre tror jeg de fleste ikke har dette.

Veldig få hadde startet for seg selv hvis de ikke var villig til å ta denne risikoen. Så heldigvis finnes det mange av oss som trosser fornuften og gyver løs. Ja jeg kaller det å trosse fornuften, for hvis man virkelig går i dybden og analyserer hva som skjer ved langvarig sykdom for en som driver for seg selv, ja så er det litt for skummelt å tenke på. For hvor mange av oss gründere kan overleve (da mener jeg selvfølgelig bedriften) en lengre sykdom?

I mitt tilfelle eier og driver jeg nettbutikken www.myjouels.no Helt mutters alene står jeg for den daglige driften og gjør alt fra a til å. Jeg har ikke lært noen opp til å ta mine arbeidsoppgaver hvis noe skulle skje. Pakke varer og sende dem er jo en enkel affære, det er verre med alle de andre tingene. Min erfaring er at arbeidsoppgavene i en bedrift i etablering er i stadig endring. De dukker opp etter hvert som bedriften vokser. Jeg har stadig nye prosjekter på gang, nye ting jeg tester ut. Hvordan kan jeg lære noen opp til dette?

Hva gjør en gründer som selger tjenestene sine? En uke eller to går vel bra, kundene har forståelse og venter til du er frisk. Men hva hvis du er syk 2 måneder? Venter kundene på deg? Jeg er ikke så sikker.

Beklager et demotiverende og sortmalende bilde av gründertilværelsen. Det er faktisk ikke min meningen at du skal la være å starte for deg selv fordi du kan bli syk. Jeg er jo en av disse som har trosset fornuften og hoppet i det. Og jeg vil at mange-mange flere skal gjøre det. Bare husk å ta dette under vurdering i tillegg til økonomi og alt det andre.

Det er alt jeg har å si… host-host-hark




Hilsen Charlotte

Eier og daglig leder myjouels.no




Kontaktinfo: Silver Lining AS, E-post: charlotte@myjouels.no Mob: 924 65 948