Sommerferie, som om det ikke er fortjent. Endelig hvilepuls og fri. Fri får du mer av, om du er forberedt, og dette er min beste tips. Tipsene som gjør deg klar for en bedre ferie, og gjør at du kommer raskere i gang etter ferien.

Prioriter oppgavene dine
Hva må du gjøre ferdig før sommerferien, og hva kan du vente med? Vi mennesker er skrudd sammen på den måten at vi egentlig husker dårlig. Outlook derimot, den husker. Bare vi gir beskjed om det.

Ta en titt i innboksen din
Gjør unna de oppgavene som må gjøres. De andre, de flytter du til oppgaver. Dra meldingen fra Innboksen, og slipp den i Oppgaver, med varsling etter ferien.

Sett av tid i kalenderen
Har du tid til alt? Flytter du tidkrevende oppgaver til kalenderen, så får du oversikt over tiden din. Ikke bli overrasket om du har mer oppgaver en tid. Men du får ikke noe mer tid, om du ikke får den oversikten. Men du får muligheten til å prioritere det som er viktig.

Sett på «Ute av kontoret» 
Selv om vi kan lese epost i ferien, og sikkert gjør det. Så er det god kundeservice å gi en tilbakemelding om når avsender kan forvente svar. Bruk muligheten din epostløsning har til å slå på «Ute av kontoret», så gir du beskjed helt automatisk. Nå gir du selv mer tid også, du slipper purringer på epost og telefon.

Gode ideer tar ikke ferie
Gode ideer for å gjøre en bedre jobb tar aldri pause. Last ned OneNote og installer den på mobil og nettbrett. Nå kan du gjøre deg notater, eller ta bilder som du kan forbedre etter ferien din. Eller del den med dine kolleger. Når alle får tilgang til det de trenger, der de er..

Være litt tilgjengelig? 
Med Skype for Business kan du delta på møter, selv om du er langt borte fra kontoret. Og du kan gjøre det fra mobiltelefonen. Se hva som blir presentert, delta aktivt med lynmeldinger eller tale.

Du trenger ikke kjøre inn på kontoret for å bidra med det du kan.

Bruk mulighetene, også for dine reisedokumenter
Ta bilde av billetter, og reisebeskrivelser med Office Lens, spar dem i OneNote. Når alt henger sammen, får du tilgang til billettene ved å åpne riktig dokument i OneNote.

Detter er jobben til ProCloud. Å sørge for at du får gjort din bedre. Med løsninger som virker, er enkle å bruke, uten at du trenger å rane banken for å komme i gang.

God sommer!


Geir Hogstad
www.procloud365.no

Alle bedriftsledere vet hvor viktig det er å ha FULL kontroll på bedriften sin. Vi skal ha kontroll på avtaleboken, vite når regningene skal betales og når fakturaene skal sendes ut. For ikke å snakke om pleie av samarbeidspartnere, leverandører og kunder. Eller hva med innsending av skjema o.l. til Altinn og Brønnøysund. Se for eksempel på hverdagen til en snekker som jobber for seg selv. Han kommer på kontorret kl 0700 og setter seg ned med papirarbeidet og tar kontakt med leverandøren for å ordne de siste detaljene i forbindelse med prosjektet som han jobber med. Klokken 10 reiser han ut på plassen for å utføre selve arbeidet. Kl 1500 reiser han tilbake på kontoret for å sende ut fakturere og bestille på nye varer. Så bærer det hjem kl 1600 for å spise middag med familien og følge ungene på trening før egen trening starter. Deretter avslutter han dagen med en velfortjent hvil, før en ny arbeidsdag starter.

Hvor mange er det som egentlig får til dette?

Jeg tror nok mange innser at dette ikke er så enkelt. De aller fleste selvstendige næringsdrivende er nok på jobb fra tidlig morgen til langt utpå ettermiddagen/kvelden før man setter seg ned med det grusomme papirarbeidet sent på kveld eller i helgen. For at man skal opprettholde full kontroll på bedriften sin, MÅ det jo bli slik.

Jeg har jobbet som regnskapsfører i mange år og vet hvordan dette foregår. Det siste man tenker på, er regnskapspapirene. Fakturering er nok viktigere, så det klarer man å ta hver søndag. Regne på anbud er enda viktigere, så det tar vi hver ledige kveld.

Dette er ikke stygt ment, men jeg VET at det er sånn. Og det gjelder ikke bare håndverkere, det er et velkjent fenomen i alle bransjer.

Men trenger det å være slik? Ikke nødvendigvis. Uten at man mister kontrollen over bedriften sin, bør man be om å få litt hjelp til å utføre de kjedelige kontorjobbene. Det handler om å innse at man rett og slett ikke rekker alt, men at man kan betale seg fri fra byrden sin. Enten man rekker å gjøre noe av det i reell arbeidstid eller om man gjøre det på fritiden, så kan man uansett få frigjort verdifull tid til å løfte bedriften videre. Kanskje man får bedre tid til å vurdere vekst i firmaet?

Tore Henden 
www.kontorforvaltning.no

Alle vi som tjener penger på å gjøre god SEO på egne nettsteder har konkurrenter/fiender 

Og vi er våre konkurrenters konkurrenter, det slår begge veier, de liker ikke oss mer enn vi liker dem. Men hva med å starte med å like dem? Og til og med linke til dem fra dine egne sider?

Galskap sier du og spør, har Tonny (som ventet) endelig blitt riv ruskende gal???

Neida, jeg har ikke blitt gal. Du skal selvsagt ikke linke til konkurrentene dine helt uten videre. Du skal ha noe igjen for det, nemlig en link fra konkurrenten din.

Se for deg følgende situasjon. Du ligger på 9. plass på Googlesøk for nøkkelordet lakksko. Konkurrenten din ligger på 10. plass for samme nøkkelordet. Hvem av dere tjener mest penger? Svaret er ingen. Ingen av dere tjener noen penger å snakke om. Men hva om dere hadde ligget på 2 og 3.  plass? Da ville begge tjent penger.

Ved å hjelpe konkurrenten din opp i søkeresultatene så kan du hjelpe deg selv. Send en epost til den argeste konkurrenten din og spør om dere skal samarbeide om linkbygging. Da blir dere to om jobben og to i sammen jobber mye bedre enn to hver for seg.

Og resultatet blir at du tjener mer penger.

Ok, Tonny har ikke blitt gal allikevel! (men det skjer vel snart).

Tonny Kluften
www.horten.net

Nå er det snart to år siden jeg bosatte meg i Vestfold. 

Jeg angrer ikke. Fylket har godt klima (sett med trønderske øyne, selv om jeg registrerer at urinnvånerne klager for tiden), sjø, fantastiske trær, tidlig vår med fantastisk blomstring tilsynelatende helt ut av intet. 

Før jeg landet i Nøtterøy bodde jeg et år på Husøy. Folk jeg snakket med advarte meg - sa at Tønsberg og omegn var «klikkete» og «sosset» at det ville være vanskeligere å komme inn i miljøet her enn andre steder.

Jeg er ikke enig. Jeg har blitt kjent med masse spennende mennesker her.  Vestfold er en region hvor det er tett mellom talenter, genuint interesserte og interessante mennesker med driv og spennende synspunkter og kompetanse.

Det som er kjedelig er den store lekkasjen. Ut av Vestfold, oftest til Oslo. Vi snakker om mennesker hvis tid er verdifull og kunne blitt brukt vesentlig mer effektivt og morsomt enn på tre timer daglig på transport. Så vidt jeg kan forstå tilsvarer dette 24 arbeidsuker på toget eller i bilen. 

Jeg tenker at dette er ineffektivt og dumt. 

Det som kjennetegner de gründerne jeg kjenner her er at de er idealistiske og forholdsvis ydmyke. De kan drømme stort, men de beveger seg sakte og de krever lite. De gjør absolutt alt av oppgaver alene, og som et fellestrekk er dette den største svakheten jeg ser. De tar ingen risiko utover det å satse sin egen arbeidstid, lønn og tildels komfort. De gjør det fordi de brenner for sin gode idé. For en potensiell belønning i fremtiden. 

Men samfunnet rundt oss beveger seg i rakettfart.

Selv om vi er den tålmodigste skilpadde i verden, er harene på den globale banen mange, og idéen vår kan snappes så fort som bare det når vi ikke har muskler nok. Jeg har i løpet av de siste to årene også sett at mange har vært på nippet til å gi opp fordi de ikke har hatt flere gir å sette inn.

Nøkkelen til å lykkes, når man mangler økonomiske muskler til å hyre inn kompetanse tenker jeg må ligge i nettverk og i samarbeid. Nettverksbanken har siden jeg flyttet hit, vært den eneste konsekvente faktoren som har løftet og støttet meg frem til dit jeg er i dag. Uten Nettverksgruppa mi kan det godt være at jeg hadde gitt opp i løpet av fjoråret.

Men dette er ikke nok. Vi gründere som legger grunnlaget for, og risikerer alt vi har, for fremtidens skatteinngang til regionen vi bor i, blir ikke behandlet godt nok. Kommunen ser ikke hvilken skattekiste de besitter.

Vi som driver «butikk» vet at det å skaffe nye kunder er ressurskrevende, og at det å glemme å pleie allerede eksisterende kunder - ta dem som en selvfølge - kan være uventet kostbart. Det jeg leser i Tønsberg blad er at politikerne våre står klare til å ønske velkommen etablerte, store bedrifter som kan gå rett inn i «melking». De glemmer oss - de små. 

Utover tre samtaler med veldig oppegående Trine Tenvik i Start Tønsberg er det INGEN som har hatt kontakt med meg for å høre hva jeg driver med, og om det er noe som kan gjøres for at min bedrift skal kunne vokse og sysselsette flere i løpet av et stykke tid. Jeg har som følge av dette ingen lojalitet til distriktet - føler ikke at min eventuelle suksess har forpliktet seg til å «dryppe» på hverken Tønsberg eller Nøtterøy.

Vi kan vel ikke forvente det heller. Det vet jeg at både jeg og mine gründerkolleger tenker. Vi krever ingen ting. Vi er verdens mest ydmyke og småforlangende yrkesgruppe. Vi er vant til å ta ansvar for endring av egen situasjon, og vi har ofte ikke så mye som formulert idéen om hvordan kommunen vi bor i kan hjelpe oss. Vi har ikke engang en formening om hvorfor de skulle ønske å hjelpe oss.

Jeg skal forklare det enkelt, oppsummert i tre punkter;

• Respekt for innbyggernes tid. 
• Sparte kostnader på individer som brenner seg ut i bilen til Oslo.
• Økte skatteinntekter som følge av større verdiskaping og sysselsetting.
• Økt trivsel for innbyggere.
• Tilflytting av kompetanse - salg av eiendom til produktive bosatte fremfor hyttemennesker som besøker distriktet i sommerferien = ren inntekt for kommunen. 

Så hva kan kommunene tilby?

Her kommer mine forslag;

• Kompetansebank for bygging av nettverk og mulighet for utnyttelse av ressursene som har tilhold her. Nettverksbanken er viktig her. Tettheten av kompetanse er som sagt høy. Jeg jobber med animasjon og spill. Det er rene tilfeldigheter som har gjort at jeg har blitt kjent med en av mine naboer - bosatt 500 meter i luftlinje fra meg - som har jobbet med animasjon de siste 20 årene.
• Generell veiledning har vi tilgang på gjennom det etablerte støtteapparatet - som i Start. Problemet dukker opp når man har holdt på en stund og man har behov for mer enn den tradisjonelle «ABC´en for gründere». Mange av oss har spesialiserte prosjekter. Vi trenger spesialisert mentoring. Her er tilbudet ikke-eksisterende, og som små gründere med norsk mentalitet er ikke dette noe vi tenker på å bruke penger på, og det å «plage folk» til å gi oss denne kompetansen, les banke på døra til en ekspert og ta en kaffe med henne. Vi vil jo ikke plage noen.
• Tilgang til spesialisert kompetanse som advokat eller økonom. Ikke noe stort tilbud, men iallefall en smak, en liten intro.
• I det første året mitt som gründer var jeg tilknyttet Namdalshagen Inkubator. Her fikk alle gründerne 10 timer med coach som en del av tilbudet vi betalte for (i tillegg til billig kontor, generell veiledning som i Start og møter + nettverking). Dette var noe av det beste jeg har fått i løpet av disse fire årene. Vi gründere ER bedriften vår og i mange tilfeller også produktet. Vi må fungere optimalt. Byrden vi bærer er stor, og vi er nødt til å se klart.
• Innovasjon Norge og Connect har etter mitt syn, i Vestfold, vært fullstendig fraværende som faktor for utviklingen til min bedrift. Jeg har vært i kontakt med dem flere ganger, og min tidligere kontakt i IN Trøndelag har forsøkt å formidle kontakt, men uten resultat. Jeg har inntrykk av at disse etablissementene er seg selv nok. At de driver for seg selv, at driften av organisasjonene er målet og veien. 
• Overtid er et nytt prosjekt i regi av Rita Furan og Jon Thaugland-Fossen i Klangbunn AS. De vil jobbe for å blåse nytt liv i regionen og få slutt på mentaliteten hvor bedriftseiere holder kortene tett til brystet og legger profitten i kistebunnen og i yachten. De vil ha et fellesskap som fører til vekst, et forum hvor vi kan lære av hverandre på tvers av profesjonene. Neste møte blir i september. Hils dem fra meg.
• Jeg vil ha flere møtesteder. Gründerkafé på With i forbindelse med gründeruka var det mest positive tiltaket i løpet av fjoråret. MER av det, og gjerne med litt mer segregering i forhold til profesjoner. Grafikerne har bygget sitt eget treffsted. Det burde vi som jobber med den digitale verden også gjøre - et nettverk som strekker seg utover oss seks som trofast møtes en gang i måneden for å diskutere stort og smått, støtte hverandre og ha noen som setter krav, om enn helt uformelt.

La oss se våre gryende bedrifter som små barn, jeg bruker Hadria som eksempel;

Kjære politikere; jeg håper dere leser og kanskje forstår litt av dette. Dere kan ikke først ta på dere foreldreskapet når barna blir store. Da er det for sent; ref. https://www.youtube.com/watch?v=7OqwKfgLaeA

Kjære Innovasjon Norge; tusen takk for den halve millionen ++ jeg har fått fra dere. La oss se prosjektets fremgang og vekst som et barns utvikling; Jeg trenger ikke bare penger. Jeg vil ha oppfølging og oppmerksomhet også. 

Kjære Connect; fint om dere begynner å svare på telefon og mail. Jeg har et teoretisk godt forhold til dere, men jeg føler meg litt som et skilsmissebarn.

Kjære Nettverksbanken; du er min alenemor med usikker økonomisk fremtid. Men du gir meg omsorg og et støttende nettverk. Det er da noe.

Kjære Start; dere er som helsesøsteren jeg kan stikke innom når puberteten er vanskelig. Dere kan ikke ta den bort, men dere kan høre på hva jeg har å si, og komme med gode innspill.

Stina Krinolina
www.hadriasworld.com

PS! Akkurat nå fikk jeg beskjeden om at vår omsorgsfulle og hardtarbeidende alenemor har sikret husholdningsbudsjettet også for året som kommer. Det er iallfall ET lyspunkt :-) Tusen takk for det, politikere :-)