Jeg, som de fleste andre i Nettverksbanken, er gründer med nyoppstartet virksomhet. Akkurat nå er jeg inne i en periode hvor hovedfokuset mitt er å øke min kompetanse innenfor markedsføring. Jeg har valgt å studere dette på deltid en periode. Kun innimellom har jeg tid til kunder nå (jeg er motekonsulent og gjør figur-, farge- og stilkonsultasjoner, samt shoppinghjelp og organiserer/rydder i garderober). Hele denne perioden med liten drift i fortaket, har det alliekvel vært svært viktig for meg å holde kontakten med nettverksgruppa mi. Den er faktisk helt avgjørende for at jeg klarer å holde fokuset. Den betyr utrolig mye for meg! 

Å drive enkeltmannsforetak, kan være en ensom affære. Men ikke sammen med den gruppa med herlige mennesker som jeg er så heldig å få være en del av. De heier meg fram hver eneste måned! For det er det vi gjør. Vi heier på hverandre og feirer små og store seire sammen. Og støtter og dytter hverandre når det er tøffe motbakker. 

Det er fort gjort å glemme de små målene vi når underveis, og stadig streve mot noe nytt. I gruppa hjelper vi hverandre med å stoppe opp, og rope høyt ”yes!!” når et mål, stort eller lite, er nådd. Vi har til og med feiret med ”Champagne”(farris og eplemost), nå det har vært på sin plass;)

I går kveld var det sommeravslutning med disse flotte menneskene. Vi møttes for anlednignen på retaurant, og i går var ikke agendaen så stram;) Masse god skravling med mennesker jeg setter stor pris på. Vi er utrolig forskjellige, og driver med vidt forskjellige ting. Men det vi har til felles er at vi er gründere, og på den måten kan vi være der for hverandre. Jeg føler faktisk at de er blitt mine ”kolleger”. Jeg er ikke lenger så aleine i foretaket mitt. Sånn føles det!

Sammen er vi (mye!) mindre aleine!

Stylist Irene V. Rimala 
stylingglede.blogg.no

Jeg har nettopp vært med på frokostseminar med Kommunikasjonsforeningen og deltatt på kurs hos Webgruppen om universell utforming av websider. Det nye regelverket trer i kraft 1. juli og gjelder både private og offentlige virksomheter med websider rettet mot allmenheten. Mange føler at det nye regelverket er tvang og en trussel mot kreative prosesser, der visuelt innhold skal ha et tekstalternativ, og  der  fargebruk, sidetitler, overskrifter m.m. skal være universelt utformet. Hele 35 krav skal i utgangspunktet oppfylles. Innfrir man ikke disse kravene  kan man få bøter fra et nyopprettet tilsyn i Leikanger. Statens krav om universell utforming av nettsider gjelder alle, også små og mellomstore bedrifter, klubber og foreninger. 

Kravene er mange og kompliserte men ikke så ille som det kan gi inntrykk av. Det beste er at universell utforming gir kommersiell gevinst! Ved å gjøre din nettside universelt utformet, legger du ikke bare til rette for funksjonshemmede, du lager bedre nettsider for ALLE, også for Google. Nettsiden din kan rett og slett  gi deg høyere måloppnåelse fordi flere vil finne det de er ute etter, og søkemotorene vil like det. 

Hva er universell utforming?

Etter 1. juli 2014 er alle nye websider lovpålagt å følge den nye WCAG-standarden utarbeidet av Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI). Nettsider som allerede eksisterer må tilpasse seg innen 1. januar 2021. Regelverket gjelder for både private og offentlige virksomheter, og gjelder webløsninger som retter seg til allmenheten i Norge. På difi.no får du en kort oppstilling av de 35 punktene som må følges. 


Brukervennlige nettsider for alle

Universell utforming av nettsider handler om å gjøre et nettsted tilgjengelig og brukervennlig for alle, også for de med nedsatt funksjonsevne som f.eks. blinde og svaksynte. Fagområdet kan i første omgang virke vanskelig, men nettleverandører har alltid tenkt brukervennlighet, og universell utforming er brukervennlighet satt i system, med en del kjøreregler .

De  35 punktene i lovverket kan virke uoverkommelige og vanskelige  men er et verktøy for oss som jobber med websider. Klarer vi å heve en webside og gjør den så bra at alle kan forstå den må man kunne si at man har lykkes med formidlingen. Det handler i bunn og grunn om godt håndverk og godt samspill mellom brukervennlighet, design og innhold.

HVA KREVES AV DEG OG OSS?

Som leverandør og konsulent innen webkommunikasjon er Webveiviseren sammen med mange andre opptatt av at alle nyter godt av kravene. Først og fremst vil vi følge kravene for å sørge for at personer med nedsatt funksjonsevne får en likeverdig samfunnsdeltagelse. Samtidig vil alle andre også nyte godt av at et nettsted har gode kontraster i fargebruk, godt innhold og riktig bruk av koding. Dine kunder vil enklere kunne finne det de er ute etter, og nettsiden din vil f.eks kunne leses på stranden i sterkt sollys. 


Samarbeid og felles forståelse

For å klare å oppnå kravene om universell utforming, må leverandører og innholdsansvarlige jobbe sammen. Som leverandør skal man legge til rette slik at bedrifter klarer å oppfylle kravene som er satt. Det gjelder rett bruk av koding, et gjennomtenkt og godt design, det handler om kontraster og fargebruk og ikke minst rådgivning om hvordan en bedrift bør jobbe med innhold.

Det gjelder å få til en bevisstgjøring i alle ledd. For universell utforming handler ikke bare om det tekniske men like mye om innhold, bildebruk, teksting, oppbygging av tekst, riktig bruk av overskrifter, enkelt språk, mer bruk av lyd og video osv. En universelt utformet nettside er ikke noe man kan kjøpe en gang og så være ferdig med det. Dette være en kontinuerlig prosess og man kan starte arbeidet allerede nå.

1. Slett alt som ikke trenger å stå der

En enkel måte å komme i gang på er å prioritere alt innhold. Hva må du ha og ikke. Slett alt som kunden ikke trenger. Gjør det enkelt! Et mer spisset og slankt nettsted vil gjøre det enklere for alle å finne det de er ute etter. 

Sjekk statistikken og finn ut hva kundene er ute etter, hvilke sider de er inne på, hvordan de navigerer. Blir alt brukt?


2. Overskrifter er til for å brukes

Mange synder når det gjelder bruk av overskrifter, meg inkludert. Ofte skriver man en tekst og lager overskrifter ved bare å utheve skriften. I World og mange publiseringsverktøy legger det allerede lagret mal for hvordan overskrifter skal brukes. Følg disse! Grunnen er at hjelpemidler blinde bruker navigerer på tekst ved å hoppe mellom overskrifter. Svaksynte og blinde bruker derfor overskrifter til å orientere seg på nettsiden. Sørg for at overskrifter er merket som overskrifter i HTMLen.

3. Beskriv bildene på nettsiden

Universell utforming vil også si mer bruk av bilder. Men bildene skal ha en tekst, og den skal være forklarende. Både blinde og Google liker at et bilde er forklarende med ord. De kan ikke se selve bildet og bildeteksten skal derfor forklare selve konteksten. 

Blir bildet brukt som dekor trenger man ikke tekste det. Det vil bare virke forstyrrende og gi lite mening.

4. Kontraster og fargebruk er superviktig

En av de enkleste og mest effektive  tiltakene man kan sette i gang med er bruk av kontraster. Er det god nok kontrast på teksten på ditt nettsted? For å øke brukervennligheten på en nettside må kontrastfargen være god nok for svaksynte. Grå tekst på hvit bakgrunn blir f.eks. ikke godt nok. Tenk deg at du skal lese teksten på iPad på stranden og du trenger gode farger for å kunne lese. Test ditt nettsted med kontrastverktøy og gjør endringer der det er for dårlig kontrast.


5. Trackpadden kan droppes

Musa eller trackpadden kan egentlig kastes. Målet er nå å fa alle websider til å fungere ved å bare bruke tastaturet. Mange bruker allerede kun tastaturet til å navigere seg igjennom en nettside.  Det kan være både internettutviklere, småbarnsmødre med barn på fanget, folk med nedsatt motorikk eller svaksynte og blinde med skjermlesere. 

Poenger er at man skal klare å kunne navigere ved bare å bruke tastaturet. Dette er også veldig lett å sjekke ut. Sett deg selv noen brukeroppgaver som er vanlige for ditt nettsted, og se om du klarer å utføre de ved å kun bruke tastaturet. Her er tab-tasten en god start, shift-tab for å gå tilbake.

Lykke til og sett i gang!

MER KUNNSKAP?Universell utforming av nettsider er en stor oppgave, men nå har dere fått noen tips om å komme i gang. Hvis du vil vite mer kan du lese det jeg har skrevet om universell utforming på Webveiviserens nettside. 

På nettsidene til Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) får du også en kort oppstilling av de 35 punktene som må følges. difi.no

Lær mer om hvordan du kan lage innhold som oppfyller kravene på websidene uu-skole for web 


Ta gjerne kontakt hvis det er noe du lurer på. Webveiviseren vil gjerne vise vei på nett. Nettadressen erwebveiviseren.no

Følg også Webveiviseren på Facebook for å få tips og veiledning om nettsider og webkommunikasjon generelt. facebook.com/webveiviseren  

 

Gina Aas

Dagligleder og freelance webredaktør, Webveiviseren

Tlf: 922 26 952

Skrevet av Sosialantropolog Ivar Haugstad.

«Powerpoint» er for oss i Internasjonalt Institutt for Seriøs Oppmuntring (IISO), et begrep som viser til noe som gir positive assosiasjoner og positiv energi. Det er et meget effektivt og enkelt arbeidsmiljøtiltak. For noen er «powerpoint» et sted, for andre kan det være en aktivitet. Det kan være en situasjon, mennesker, dyr, hobby, jobb eller noe helt annet. Poenget er at det gir power. Vi har hørt om mange ulike former for «powerpoints»: Balkongen, gårdstunet, campingvogna, snø, fotografering, hunder, barn, havet….

Det hele begynte en søndag i 2012 når jeg skulle på tur i marka med min familie. Da vi drev å pakket sa samboeren min at hun ville gå til et utsiktspunkt. Nå kan det til tider helt sikkert diskuteres hvor flink jeg er til å lytte, og heldigvis var dette et øyeblikk hvor jeg ikke var helt tilstede. Om tankene egentlig var rettet mot en presentasjon jeg jobbet på vites ikke, men jeg hørte i hvert fall samboeren si: – Jeg har lyst til å gå til en powerpoint.

I samme sekund var en idè født, og begrepet powerpoint hadde fått en helt ny mening.

Min kollega i IISO, Tom Åge Myhren, har eksempelvis flere ulike «powerpoints». Ett er «digresjonsslentring», som er de gode samtalene uten mål og mening. Temaer og tanker spretter avgårde i alle retninger, fra rabiat humor og kreativ galskap til fullt alvor og seriøsitet. Midt i denne verbale leken, viser erfaringen at de beste og mest uvanlige ideene ligger og lurer. Man kan være ganske «høy» etter slike samtaler, og det kan bevisst benyttes i de øyeblikkene der noe stopper opp, eller der energien i noe man jobber med avtar.

Et annet «powerpoint» Tom Åge har er omgangen med stein, grovt tømmer og motorsag. Som genetisk kodet håndverker,vender Tom Åge alltid tilbake til gleden ved å skape noe håndfast. Å utfordre egen skaperkraft – se noe vokse fram – er et betydelig «powerpoint» for han.

Ett av mine «powerpoint» er knyttet til snø.

Helt siden jeg var liten, har snø vært noe som gir energi. Jeg har til og med prestert å tatovere ordet snø på armen. Og når jeg som barn, ble vekket om morgenen med ordene «nå må du stå opp, Ivar!! … Det snør!…», så spratt jeg opp og var i mitt beste humør. Slik er det fortsatt.

Oppmuntringsstrategi med effekt på mange nivåer

«Powerpoint» har den fantastiske egenskapen at det virker på mange ulike nivåer. Først og fremst kan det brukes aktivt til egenoppmuntring.

«Powerpoint» kan virke oppmuntrende i form av å ha noe å glede seg til. Det kan også utnyttes når man er stresset, sliten og lei. I slike situasjoner kan man kjapt forflytte fokus over på sitt «powerpoint», og på den måten gi litt motvekt til den negative energien som har fått, eller er i ferd med å få fotfeste. Dette er eksempel på egenoppmuntring i praksis.

«Powerpoint» som verktøy har også en enorm effekt når det brukes mot noen. Gjennom å kjenne til dine kollegers «powerpoints» kan du meget enkelt bidra slik at de får en bedre hverdag. I sum kan «powerpoint» og bevissthet rundt andres «powerpoints», ha enorme utslag på arbeidsmiljø og (arbeids)livsglede. «Powerpoint» er nemlig et veldig enkelt og nyttig verktøy å bruke i enhver kollega-oppmuntringsstrategi. Effekten kommer umiddelbart og kan være formidabel.

Vi i IISO vet at bevissthet rundt og fokus på «powerpoints» bidrar til en bedre hverdag og et bedre arbeidsmiljø. Derfor ønsker vi å utfordre folket på dette med «powerpoint».

En av forutsetningene for at «powerpoint» skal fungere oppmuntrende er at man faktisk byr på sitt eget «powerpoint». Fortell en eller flere kolleger om det. Dersom ingen kjenner til ditt «powerpoint» går du nemlig glipp av halve moroa. Da virker «powerpoint» kun til egenoppmuntring.

Kollegene dine kan og vil mest sansynlig engasjere seg om de får innsikt i ditt «powerpoint», men pass på; Du kan bli overrasket! Mest sannsynlig er det flere som har «powerpoint» som ligner ditt, og da kan de underligste ting skje.

I dette ligger det da også uante muligheter for hvordan du som kollega eller leder kan bruke andres «powerpoint» som verktøy for at de rundt deg skal ha en bedre dag på jobb.

Enkleste måte for å komme igang er at du begynner med å stille spørsmålet: – Hva er ditt «powerpoint»? Om du da er skikkelig gæærn så kan du jo kline til med et oppfølgingsspørsmål…

Lykke til !

Skrevet av Ivar Haugstad (www.antropolog.no)
Frittgående Sosialantropolog og Oppmuntringstilsyn