|
Som tidligere aktiv volleyballspiller har jeg sett timeout symbolet mange ganger i mine yngre dager. Det kommer særlig opp når kampen går dårlig, men ikke alltid. Ofte kan man ta en timeout når innspurten nærmer seg, og kampen er jevn. En siste finpuss og pause, rett før man er i mål. Som gründer har du helt sikkert sittet i timesvis og jobbet intenst. Det kan være både kjekt, spennende og slitsomt. Innerst inne vet du at du bør ta en pause, men du ignorere tanken. Du presser på.  Kanskje tar arbeidet litt mer tid enn du først tenkte, eller du nærmer deg slutten og må bare gjøre det ferdig. Du har en ide og er snart i mål, det er bare dette siste som må på plass. Bare litt til, litt til, men plutselig har det gått for langt. Noe skjærer seg, noe går galt. Jeg har opplevd dette flere ganger. Og hver gang har jeg fått tanken...ta en timeout… rett før det stopper opp. Nå prøver jeg å lytte til signalene. Særlig gjør jeg det hvis jeg merker tanker som: ikke nå, jeg er jo rett ved målet, straks ferdig! Og akkurat som i volleyballkampen er det nettopp da det er viktig å ta en pause. For en tid siden sto jeg fast i en ideprosess. Jeg presset på, jeg tenkte så det knaket, jeg ville ha svar, jeg ville vite, jeg ville ha klarhet. NÅ ! NÅ ! Det er som å tvinge hjernen til å gi deg løsningen, mens den egentlig roper pause. Denne gangen klarte jeg å stoppe i tide. Jeg sa til meg selv: Tone, ikke gjør det. Ikke press for mye. La hjerne og tanke få hvile. Gjør noe helt annet en stund. Hopp i havet og ta et avkjølende bad. Lek litt, ta en fjelltur, sett deg på kafé og bare se.  Og det gjorde jeg. Jeg koplet ut ideen i nesten to uker. Det var
smertefullt og litt vanskelig i starten, men så kom freden og hvilen. Du kan sikkert tenke deg hva som skjedde. Plutselig, mens jeg gikk tur i skogen en dag, kom klarheten dalende ned. Seieren var et faktum, bare på grunn av en timeout i siste innspurt. TONE DALHAUG - LIVTILORD.COM journalist, coach og inspirator.
0 Comments
 Jeg er gründer. En gründer.
Mange gründere opptrer i entall. I hvert fall i begynnelsen. På vår egen tue sitter vi, vi jobber mot et mål vi har satt oss. Vi lager noe som ikke finnes enda. Vi bygger underlaget for det som skal skape verdier. Vi bruker vår kunnskap og energi til å lage noe av ingenting. Det er bare det at det er så innmari mye som skal skapes, på så mange fronter. Vi har et utall med hatter vi kan velge mellom. Og rett som det er mangler vi noen hatter. Jeg er gründer. Og jeg er medlem av Nettverksbanken. Jeg er en del av et team. Med andre gründere. Det gir meg muligheten til å rekke ut en hånd i hverdagen, enten for å be om hjelp, eller for å bistå noen andre i teamet. Vi er verdifulle for hverandre. Teamene er spredt geografisk, som regel fordelt over flere kommuner, og gjennom nettverket av team har jeg kontakt med gründere over hele fylket. Dette gir en bred støtte, mye kompetanse og erfaringsgrunnlag innenfor rekkevidde, og en større forståelse av hva som skjer i gründermiljøet i hele fylket. Når det nå er snakk om å kutte støtten til Nettverksbanken tror jeg ikke Vestfold fylkeskommune er helt klar over hva nettverket utgjør for oss som sitter på tuene. Vi som er på vei mot å skape noe som skal bidra til verdiskapning og vekst i fylket vårt. Vi som har en idé som kan bidra både lokalt, regionalt og nasjonalt - og i noen tilfeller internasjonalt. Etter å ha bygget nettverk med mange gründere gjennom Nettverksbanken ser jeg at verdier skapes i forskjellige størrelser, og at ikke alle bedriftene bygger på idéer som kan oppskaleres til industrieventyr. Men verdiskaping er mye mer enn industri. Jeg tror vi har et stykke igjen før vi innser at vi ikke kan komme dit på samme måten som vi kom hit - innovasjon er å skape noe nytt, ikke gjenskape fortida i ny fasong. Jeg tror vi går mot et næringsliv med langt flere mindre bedrifter, og nå som verden er blitt så liten kan selv en liten gründer nå ut i verden fra sin lille tue. På nye måter, med nye produkter og nye tjenester - og skape verdier for hele verden. Fra Vestfold. Men ikke uten nettverket. Det strider mot min fornuft at vi skal legge ned noe som faktisk fungerer, et støtteapparat som for oss i nettverket er fantastisk verdifullt. Jeg vil heller snu det helt på hodet: Hva med Nettverksbanken Norge? En tilsvarende løsning i hvert fylke? Og samkjøring med Start, Innovasjon Norge og andre instanser som bygger opp under nyskapingen i Norge? Frank Oknes coach og gründer i Horten www.mindbending.no  Har du lagt merke til hvor lett du fenges når noen forteller en historie. Med enkel dramaturgi klarer de fleste av oss, ja til og med barn, å få lytteren til å spisse ørene. Likevel er det lett å glemme at dette kan være et naturlig verktøy i din business. Både når du skal fortelle hva du holder på med, levere en pitch, eller holde et foredrag.  Da jeg startet mitt firma visste jeg at jeg ville skrive og formidle. Jeg hadde stikkord som våge, tro og inspirasjon klart for meg. Men når jeg skulle fortelle hva jeg holdt på med ble det litt krøll. Som journalist var jeg vant til både å fortelle og selge andres historier, men jeg var rett og slett ikke vant til å fortelle min egen. Jeg visste jo ikke engang hva min historie var.
«Jeg synes det var vanskelig å gjøre min egen visjon interessant. Og det var ikke så rart, for jeg var ikke bevisst nok på hvorfor jeg ville det jeg ville.» Men så kom jeg i kontakt med en storycoach og ble minnet om viktigheten av å finne min historie. Jeg fikk tips om å skrive ned min livshistorie i korte drag og lete etter øyeblikk som ble ekstra fremtredende. For meg ble det en episode fra barndommen som spesielt tittet frem. Det var historien om pappas reisekoffert. Pappaen min var sjømann og kom hjem fra sjøen en til to ganger i året. Han hadde alltid kofferten full av spennende eventyr og jeg husker så godt øyeblikket da jeg satte meg ned og klikket metallspennene til sides og nærmest gispet etter luft. Hva lå i kofferten denne gangen? Gule og lyseblå rulleskøyter fra Amerika, skinnende kopperfat fra Midtøsten, utskjærte løvefigurer fra Afrika og en utstoppet piraya fra Brasil. Det var som en jorda rundt reise hjemme i stua vår. Men hva var det med alt dette. Hvorfor var det så viktig for meg? Jeg lukket øynene en stund og var 8 år... Jo, det var den boblende gleden jeg kjente når jeg åpnet kofferten til pappa. Som voksen skjønte jeg at det var eventyreren som ble trigget. Og for ikke lenge siden skjønte jeg at det var den boblende gleden jeg ønsket å hjelpe andre å finne. Den gleden over å bruke livet til det det var ment for. Inspirere mennesker til å våge litt mer og hente frem eventyreren i seg. Og det er det jeg vil gjøre. Fortelle alle disse historiene, både mine egne og andres, som kan inspirere oss til å våge og leve livet, fullt og helt. Så hva er din historie? Når du har den på plass blir det enklere å selge deg og ditt produkt. Det blir som å fortelle noe fra ditt hjerte, en historie som berører mottakeren og er ekte. Da tiltrekker du deg de rette kontaktene og du vil garantert gjøre større suksess. Noen tips for å hente historien frem kan være å skrive den ned i korte drag. Tenk over spesielle øyeblikk i livet ditt, ikke de store nødvendigvis. Lytt til det som berører deg, boblende gleder eller sorg. Finner du noe her som er sammenfallende og kan linkes til det du holder på med? Hvilken historie velger du og hvorfor? Det kunne vært gøy å høre fra deg når du har funnet den:) Tone Dalhaug - journalist, coach og inspirator. LIVTILORD.COM   I dette blogginnlegget ønsker jeg å dele min opplevelse av å starte opp for seg selv. Jeg vil gi deg et innblikk i hva jeg jobber med - og mine utfordringer og anbefalinger.
Start Som sykepleier hadde jeg sikret meg fast jobb med brukbar inntekt. Det var trygt og godt, men for meg ble jobben etter hvert lite spennende og uten den type utfordringer jeg var på jakt etter. Jeg savnet spillerom og faglig utfoldelse, men aldri i min villeste fantasi drømte jeg om å starte noe for meg selv. Når det nå likevel er blitt sånn, er jeg glad for at det har skjedd! Læringskurven var bratt og utfordringene stod i kø. Hjernen var konstant i stand-by-modus. Jeg husker rushet jeg opplevde den dagen min facebook-side Medisinsk Hudhelse Klinikk ble publisert. I løpet av 24 timer fikk jeg over hundre likes! Planleggingsfasen var et skikkelig adrenalinkick, og i oppstartsfasen hadde jeg store forventninger og forhåpninger. Så kom etableringsfasen, som jeg fremdeles befinner meg i ett år senere. Denne fasen er drøy og jeg aner ikke hvor mye jeg har igjen av den, men noe sier meg at jeg så vidt har begynt. Skulle jeg beskrive sinnstilstand for denne fasen med ett ord, ville jeg sagt manisk. Det er en bittersøt smak. Gjør ting som jeg ikke har gjort Med solid bachelorgrad og flere tilleggsutdannelser fra høgskolen er jeg rustet for å drive i min nisje, moderne hudpleie. Jeg kan jobbe på et dypere nivå, fordi mine verktøy er mer avanserte og spesialiserte på mange måter. Valg av riktig verktøy, kompetanse og oppfølging er viktig for måloppnåelse. Det er viktig å vite hvilke verktøy som er best å bruke for å gi huden en real treningsøkt med stimulanse. Mine klienter er av begge kjønn og fra tenåringer til godt voksne. Fellesnevneren er at de har hud som trenger å ivaretas, stimuleres, styrkes og forebygges. Når jeg jobber med huden, så påvirker og berører jeg områder som også påvirker vår psykiske helse. Min hverdag er ikke så glamorøs som mange tror, og det jeg gjør for mine klienter er ikke noe jåleri. Ansikter er noe av det første vi ser og blottlegger. Det er vanskelig å gjemme bort og preger oss på flere vis. Hvordan man ser ut har stor betydning og er avgjørende i mange tilfeller, som for eksempel i et viktig jobbintervju. Det berører vår selvfølelse og selvtillit. Når jeg ser hvordan klienten lyser opp av glede og tilfredshet etter endt behandling, forstår jeg hvor viktig arbeidet mitt har vært. Jeg elsker jobben min, og jeg føler meg beæret. Jeg får fri faglig utfoldelse, og det er rom for kreativitet. Tanken på hva jeg kan få til med bedriften er så berusende at det driver meg videre til å gjøre ting som jeg aldri har gjort eller trodde jeg skulle gjøre. Samtidig er det noe av den beste, verste og tyngste delen av jobben. Det er stunder hvor jeg er forvirret, og frustrert at jeg kan rive meg i håret av fortvilelse og lure på hva i huleste har jeg funnet på. Ved slike stunder går ofte jeg tilbake til start for å for å minne meg selv på hvorfor. Først da finner jeg svaret og løsningen for å finne veien tilbake til drivkraften. Et sted mellom da og nå har altså mine avgjørelser ført meg i en retning som jeg aldri forutså eller planla. Veien blir til mens vi går er det rette uttrykket her. I dag er jeg her og dette er meg, en gründer. Da jeg tok tilleggsutdannelsen innen dermatologi (om huden) visste jeg ikke helt hva jeg gikk til. Det virket så unødvendig og overfladisk at jeg nesten hadde problemer med å forsvare mitt valg av studieretning. Brikken falt først på plass da jeg møtte klientgruppen og begynte å jobbe med faget. Min fascinasjon for huden ble merkbart tydeligere. Tenk bare på hudens evne til å kommunisere når kroppen er i ulage. Med tiden blir huden «lat», men den kan trenes opp slik at den fungerer optimalt og kan utføre sine mangfoldige viktige oppgaver. Når det gjelder aldringsprosessen kan man ikke reversere, men det er heller ikke et mål i seg selv. Ved å jobbe forebyggende med hudforbedring kan man forsinke aldringsprosessen. Gevinsten er en sunn velfungerende hud, og bonusen er at man ser flott ut. Genialt, ikke sant? Jeg undrer meg over at ikke folk lytter mer til huden. Den kommuniserer med oss! Så fort vi kjenner ubehag hvilket som helst sted på kroppen, er vi raske til å handle. Men når huden kjennes ut som tre størrelser for liten etter for eksempel en kald og røff vinter, er det helt ok liksom?! Hvor blir det av fokuset på forbyggende arbeid? Man behøver ikke en alvorlig hudtilstand for å jobbe med huden. I dag har vi mye kunnskap og forsking om huden generelt. Hvordan for eksempel UV stråler påvirker og hvilke skader de kan påføre huden og oss. Så hvorfor ikke begynne å bruke allmennkunnskapen til å beskytte og ivareta egen hudhelse i dag!? Har du en hud, er det godt nok grunnlag for å ta tak i din hudhelse - enten du er mann eller dame, unge eller gamle. Bare spør om det er noe du lurer på, og ingen spørsmål er for dumme ;) Begynn ved å gå inn og like min facebook-side, www.facebook.com/medisinskhudhelse. Nora Vo Er du en av dem som tenker «jeg burde skrive noe på nettet»? Innerst inne vet du at du må skrive. Eller skrive oftere. Eller skrive bedre. Hvor skal du starte? Hvem skal du skrive for? Svarene finner du i boken «Skriv for Nettet», med undertittelen «kort og godt». Tittelen holder hva den lover. Den gir deg en god innføring i å skrive for nettet. Skrive det må du, hvis ikke gjør noen andre det. Konkurrentene dine. Nå skriver jeg for en av dere i nettverksbanken. Akkurat deg, som lenge har tenkt på at du må skrive, men ikke kommer skikkelig i gang. Boken vil hjelpe deg med svarene på:
Uansett hvor god du er, vil du finne mange nyttige tips i boken. Alt fra å definere hvem du skriver for, til hvilke fonter du bør bruke, og hvor lang teksten skal være. Eller kort. Teksten skal nesten alltid være kortere enn du tror. Det er vanskelig å skrive kort. Tipset i boken på hva du skal slette, stemte forbausende bra på mine innlegg. Boken er kort og lettlest. Du får eksempler på god og dårlig tekst. En god inndeling gjør at den er et bra sted å slå opp når du skriver ditt neste innlegg. Jeg lånte boken på biblioteket først, men nå ligger den ved siden av meg hver gang jeg skriver. Den har blitt mitt oppslagsverk. En stille samtalepartner når jeg står litt fast. Eller den som stiller de «onde» spørsmålene. «Er dette avsnittet nyttig for denne leseren»? Lurer du på hvor du skal skrive? Start her, på siden til Nettverksbanken. Det kan være tungt å komme i gang, men for en deilig tilfredstillelse det er når belønningen kommer. Når noen vil prate mer med deg etter å ha lest din tekst. Nå, er du klar? Hopp uti det, skriv. Mine erfaringer. Google liker det jeg skriver (selvskryt) og konverteringen er akseptabel. Konverteringen er målingen på hvor mange av de som besøker siden min, som tar kontakt. Klarer jeg å doble antallet som tar kontakt, så øker jeg omsetningen. Bare på å skrive bedre. Jeg gjorde en del endringer på de viktigste sidene på min blogg. Sidene som skal gi meg kunder. Sidene ble kortere. Mye kortere. Når teksten ble kortere gikk tiden leseren brukte på siden opp. Trykk på «Kontakt meg» øker, men ikke nok. Så nå skal jeg lese «Skriv så det selger» av samme forfatter. Trykk på linker ut av sidene øker. Det siste, at noen klikker seg videre fra siden din, gir deg plusspoeng hos Google. Og hos leseren. De 4 feilene jeg gjorde:
Et par triks til slutt. Et av emnene i boken er hvordan du skal planlegge og strukturere teksten. Når jeg jobber med tekster gjør jeg det i Office-programmet OneNote. Fritt for design og tanke på bilder. Starter du med å leke designer først, tar skrivejobben lang tid. Finn ut hva du skal skrive for hvem, så blir det lettere for deg å finne passende bilder når du skal publisere.
Hvordan oppfattes siden ved det første øyekast. Er det som er viktig tydelig? Slik gjør jeg det:
 Om boken: Tittel: Skriv for nettet, kort og godt Forfatter: Christine Calvert ISBN: 9788215016986 Forfatterens hjemmeside: http://tekstdoktor.no/  |
Kategorier
All
Arkiv
November 2015
|
RSS Feed