Oppskriften på suksess?

Det aller første innlegget på en ny side, man kan få prestasjonsangst av mindre. Og hva kan egentlig jeg si om gründervirksomhet, som ikke mange andre allerede har sagt mye bedre før meg? Uansett, da jeg sa ja til å bidra, var tanken å skrive noe hyggelig og oppmuntrende. Ja, kanskje til og med noe morsomt.  

Men så kom jeg over denne tavlen som var delt på Facebook:

Det hadde allerede fått en rekke ”likes”, og kommentarer som ”så fint”, ”ja, det er sant”, og lignende positive tilbakemeldinger.  Det er tydelig at mange liker budskapet. Så hvorfor lar jeg meg da provosere? Ideer, positivitet, lederevner, fantasi, drømmer…  Fine ord alt sammen, så hva kan vel være galt med det? 

Men jeg ble altså provosert. For hvis det er dette man tror skal til for å skape en bedrift, så vil det i de aller fleste tilfeller ende med alt annet enn suksess!  

Selvfølgelig er det viktig å være blid og positiv. Selvfølgelig er det en fordel med grunderevner, hva nå det egentlig er. ( Teamarbeid og lederevner kan man i de fleste tilfellene greie seg godt uten en stund, med mindre man er flere som starter sammen. Det forutsetter nemlig at man har råd til å ansette noen. Hvilket de fleste nystartede gründere slett ikke har…)

Så med fare for å framstå som er skikkelig gledesdreper; denne taven inneholder IKKE nøkkelen til suksess! Skal man lykkes er hverdagen langt mindre drømmende og fantasifull enn som så. I hvert fall hvis man ikke er fornøyd med en liten hobbyvirksomhet, der man i realiteten blir forsørget av stat, bank eller ektefelle… 

For dersom man virkelig ønsker å lykkes som gründer, mangler mange av de absolutt viktigste ordene. Hvor står det noe om hardt arbeid? Om selvdisiplin, lange arbeidsdager og manglende ferier? Om å forsake venner, familie, hobby, trening og egenpleie? Om sene kvelder med regnskap og fakturering, om stayerevne når alt går skeis og kundene kanskje lar vente på seg? Om omstillingsevne når man skjønner at veien man går kanskje ikke er den riktige, om blod, svette og endog tårer når ingenting blir helt som man hadde tenkt, familien surner og kassa er tom?  Og ikke minst, Hvor står det i Norge så forhatte ordet: salg? Det å få solgt produktet sitt er nemlig ofte den idealistiske gründerens største utfordring, Det er ingen vits i å lage verdens beste sjokolade dersom du ikke greier å selge den, og selv om sjokolade i seg selv visstnok kan gi en lykkefølelse, så er det ikke sikkert du helt føler den store gleden når sjokoladen ligger og harskner på lageret mens kassakreditten øker i banken…

Selv har jeg drevet for meg selv i over tjue år, og resultatene har stort sett stått i stil med ambisjoner og innsats. Men jeg hadde en venn en gang som også drømte om å starte om starte for seg selv, jeg ser ikke bort fra at han hadde lest noe i likhet med tavla over her.  Og fantasi og drømmer hadde han i hvert fall nok av, dette skulle bli SÅ bra! Min venn startet butikken i juni, det var jo fantastisk, nå bestemte han over sin egen tid og kunne komme og gå som han ville. Mange av dagene innebar det at han ikke kom i det hele tatt, det var pent vær den sommeren og mye annet som fristet.  Og for første gang skulle han unne seg fire ukers sommerferie, han hadde jo fått kassakreditt og greier… Turen gikk Europa rundt og han hadde sikkert en strålende ferie. Men det er vel unødvendig å fortelle at han var konkurs før jul…?

Og et relativt stort antall gründere går faktisk konkurs eller legger ned hvert eneste år.  Da de startet hadde mange av dem sikkert illusjoner lik de på tavlen over. Men altfor mange av dem fikk erfare at drømmer alene ikke er nok. Isteden er hardt arbeid og store forsakelser virkeligheten for de aller fleste vellykkede gründere. Svært få virksomheter skyter rett inn i himmelen, og selv der det kan se slik ut, ligger det som regel vanvittig mye jobb bak ... 

Missforstå meg rett, jeg vil ikke ta fra noen håpet.  Og å bli gründer starter nesten alltid nettopp med en drøm.  Og jobber man hardt nok, riktig nok, og ofte også lenge nok, så KAN man så absolutt lykkes. Slik at drømmen og fantasiene går i oppfyllelse, og man kanskje også kommer dit at man kan ansatte hjelp og få bruk for de andre fine ordene på tavlen. Lederegenskap, felleskap og teamarbeid. Og kanskje til og med kan ta seg fire ukers sommerferie…

Men allikevel, før man kaster seg ut på såpass utrygt farvann som det å drive for seg selv er, så bør man nok være klar over at oppskriften på suksess antagelig heller ser slik ut: 

Skrevet av Myriam H. Bjerkli. 

Les flere av hennes blogginnlegg på hennes egne blogger, bjerkli.wordpress.com oglivforlag.no