For å nå dine mål har du nok en strategi. Og en rekke taktikker for å få strategien til å virke. Under alt dette ligger grunnlaget ditt for å få til noe som helst av det. Plattformen din.

Hva skjer med strategien og taktikken når du når enden av plattformen? Du har ikke mer plattform, mer horisont. Alt stopper opp. Dermed smuldrer drømmen hen, du finner ingen nye taktikker for å klare strategien. Drømmen visner.

Hvor mange har prøvd dette? Ifølge SSB er sannsynligheten for at en bedrift finnes etter 5 år under 30%. Det vil si at 7 av 10 blir borte. Bedrifter blir borte. Drømmene til 70% gründere visner.

Så hva skal til for å utvide plattformen? Hva er plattformen din? Fundamentet ditt? 

Det er tankesettet ditt. Når tankesettet når enden av horisonten, da mister vi grunnlaget for både strategi og taktikk. Uten evne til å se muligheter ser vi bare motbakken. Vi ser hindringene, men klarer ikke å finne veien forbi. Eller over.

IDD – en utbredt diagnose?

Du er sikkert kjent med diagnoser med bokstavkombinasjoner. Men har du hørt om IDD? Det er usedvanlig utbredt, og mange har det uten å vite det.

IDD står for Intention Deficit Disorder. Diagnosen er et påfunn, men finnes den likevel? Vi lider ofte av manglende intensjon. Vi mangler formål. Hva er egentlig formålet ditt, med bedriften din, med produktet eller tjenesten din?

Mange definerer formålet sitt som en kilde til penger, en inntekt, en måte å overleve på. Da er plattformen vår snever og veldig skjør. Vi blir fanget i et nett av overlevelse, en evig kamp om å komme gjennom dagen, gjennom uka og gjennom måneden.

Hvor lett er det å være kreativ da? Målrettet? Serviceorientert? Nyskapende? Innovativ? Jeg har prøvd. Funket seriøst dårlig for meg.

Penger er et resultat av det vi gjør, ikke grunnen til at vi gjør det. Fortrinnsvis.

Og hva er en mulig løsning? Utvid plattformen din. Finn formålet ditt. Og det enkleste spørsmålet for å finne formålet er et spørsmål mange av oss stiller oss lenge etter hva og hvordan: ”Hvorfor”.

”Hvorfor” er veien til formålet. Og med formålet kommer intensjonen. Hvorfor finnes bedriften din? Hvorfor vil du bringe idéen din ut i livet? Hvorfor står du opp om morgenen? 

Med intensjon er vi ikke lenger i tvil om hva vi skal gjøre når vi våkner om morgenen, for vi skal jobbe videre med formålet vårt, vi har en intensjon. Da vet vi hvorfor vi gjør det. Og da faller hvordan og hva på plass. Vi har begynt å utvide plattformen vår.

Simon Sinek lærte meg dette for 5 år siden i en TED-talk. Han utvidet plattformen min. Han endret livet mitt, og det er jeg både glad og ytterst takknemlig for.

Jeg tror på det menneskelige potensialet, og jeg tror det er så mye større enn vi gir oss selv kred for. Plattformen din er uendelig. Og dermed strategiene og taktikkene også. 

Hvis du gir deg selv tillatelse til å spørre: Hvem trenger jeg å være i dag for å fylle formålet mitt, hvem trenger jeg å være for å ta neste steg mot visjonen min? 

Og så tar du ett steg om gangen, ett lite steg. Og så ett til.


God reise!

Frank Oknes
www.mindbending.no

Du finner Simon Sineks TED-talk her: https://www.ted.com/talks/simon_sinek_how_great_leaders_inspire_action?language=nb

Noen tror at jeg ble gründer for å prøve å bli rik. For eksempel gjelder det søsteren min som gav meg boken til høyre som en slags ironisk julegave.

Noen tror jeg er ute etter friheten som kunne fulgt med rikdom. Muligheten til å være lat. Bare daffe og gjøre akkurat det man har lyst til. 

Noen tror at målet er å demonstrere dyktighet, vellykkethet og å fremstå som en som oppnår suksess.

Men hvis jeg vurderer mitt eget gründerforsøk etter disse kriteriene, er det så godt som 100% mislykket! Og det føles ikke sånn. Det er noe som skurrer, for det å være gründer har alt gitt meg veldig mye. Og det vil være tilfelle også om jeg aldri skulle oppnå noen av tingene over!

Ikke at jeg har noe i mot å bli rik, å kunne late meg og samtidig fremstå som dyktig. Det høres ganske fint ut egentlig :-), men det ligger noe mer bak, faktisk! Men la oss likevel begynne der. Det er et fint sted å starte en liten tankereise.

Tenk deg at du er rik. Rikdommen gir en frihet - frihet fra behovet for å tjene penger, og dermed frihet til å bruke tiden din som du vil. Frihet til å styre og bestemme selv. Autonomi. 

Men hva ville du brukt tiden din til? Det er så klart veldig individuelt. 
Det er ulikt hva som gir mening. Men alle ville velge å bruke tiden på noe som gir mening for dem. 

Sammen med tilhørighet er autonomi og mening tre helt grunnleggende menneskelige behov. Og som rik, bør autonomi og mening være lett å finne. Ikke så annerledes enn å være gründer egentlig, for fra jeg startet opp har jeg opplevd både å være helt selvstyrt og å drive med noe som jeg finner meningsfylt. Litt av «drømmetilværelsen» bare ved å prøve, altså!

Mamma har en historie hun har fortalt mange ganger. En fisker ligger og slapper av i hengekøya. Så kommer en kar forbi og spør hvorfor han ligger og later seg. «Du kunne jo vært ute og fisket mer, tjent mer. Så kunne du kjøpt deg en større båt. Fått enda større fangst. Tjent enda mer. Til slutt kunne du ansatt noen til å fiske for deg. Så kunne du bare ligget her og slappet av i hengekøya istedenfor!» Hvorpå fiskeren selvsagt påpeker at det jo nettopp er det han gjør. 

Det er kanskje kontroversielt å si dette i en gründersetting, hvor vekst er den hellige gral. Men det er faktisk sant. Målet mitt er ikke å bli rik, lat og vellykket. Det er å kunne ha en hverdag med mening, autonomi og tilhørighet. Og den erkjennelsen gjør det faktisk enklere å tørre å satse. For jeg vet jeg får utbytte uansett om jeg lykkes kommersielt eller ikke.  

Men en ting som ikke kommer av seg selv som (enmanns-)gründer er tilhørigheten. Det kan være ensomt å være gründer! Det gir mye mening og autonomi, men ikke nødvendigvis tilhørighet. Det er noe gründere trenger men ikke så lett finner. 

Nettverksbanken
I Vestfold er vi så heldige å ha Nettverksbanken, et veldig verdifullt tilbud! Som gir deg nettverk og kompetanse, men ikke minst også tilhørighet! For meg gjør det Nettverksbanken (og alle andre som lager miljø rundt gründere) til noe større enn bare et virkemiddel for flere arbeidsplasser, vekst i økonomien og økte skatteinntekter til fellesskapet. Det er en samling av mennesker som prøver å finne det gode liv, som prøver å realisere seg selv, finne frihet og autonomi, finne mening, finne tilhørighet.

Vi gründere er alle slags personlighetstyper, og alle slags mulige bransjer og produkter og tjenester, men utgjør etter min mening en super gjeng full av spennende mennesker! Og hvis du har tanker om å satse som gründer - og holder til i Vestfold, kan Nettverksbanken være et fint sted å starte. Du kan treffe mange spennende mennesker, du kan være med i en super gjeng, og så må du skape mening og ta styringen selv! Og så kan du få lov til å skrive et innlegg på denne bloggen og fortelle om hvordan det har gått! Velkommen etter!

Terje Kolderup
Mathemateria gjør matematikkoppgaver enkelt og morsomt
www.mathemateria.com

I skolealder kjente nok de fleste til en og annen som slet mer en de andre med å tilpasse seg skolens regler og arbeidsmetoder, og i enhver klasse var det noen «superelever». Slik er det også i dag, og individuell tilrettelegging er et dagsaktuelt tema.

Når jeg gikk på skole fikk de som i størst grad «falt utenfor» et tilbud om å bruke deler av skoletiden i en eller annen bedrift for å gjøre noe annet en tradisjonell skoleopplegg. Noen fikk også henge litt med vaktmesteren i noen timer. Dette ser jeg fortsatt enkelte steder på ulike trinn når jeg er rundt på skoler. Individuell tilrettelegging kalles det, og det er jo bra.

De som i størst grad klarer å tilpasse seg skolen, altså de flinkeste i klassen, de som alltid er ajour eller i forkant av pensum, de får gjerne ekstraoppgaver å løse. Også dette ser jeg enkelte steder rundt i skolene. Slik ivaretas en individuel tilrettelegging for denne gruppen. Det er også bra.

MEN, jeg ser aldri de sistnevnte (eller noen av de «normale» for den saks skyld) få tilbud om alternative opplegg utenfor skolen. Jeg ser ikke at de som har behov for ekstra utfordringer blir tilbudt utfordringer i form av praktisk tilnærming til pensum.

Vil ikke disse i like stor grad ha godt av noen timer, en dag eller to ute i en bedrift?

Hva om disse «superelevene», istedet for å rykke ifra på pensum, heller fikk mulighet til å omsette kunnskapen til praksis i «den virkelige verden»?

Hva om man på den måten også får elever som bidrar som en ressurs til undervisningen i klasserommet ved at de deler av sine egenerfarte tilnærming til det tema som er på pensum?

Er det ikke også en påstand som sier at mange av de mest skoleflinke sliter med overgangen til arbeidslivet?

Det er selvsagt en rekke andre dimensjoner knyttet til dette som kan og bør diskuteres, og hovedspørsmålet blir da om det kan ha noe for seg å sende de flinke ut? Ikke bare de «vanskelige».

Hvilke nye rom vil da skapes og hvilke nye dører kan åpnes?

Jeg bare spør..

 

Ivar H - Sosialantropolog

 

Følg meg gjerne:

www.facebook.com/fastantropolog

@fastantropolog

 

 

Forestill deg at du er en utrolig effektiv, menneskelig høytrykkspyler - med nok styrke til å vrenge lakken av en bil.

Du er klar til å rette all din kraft mot dagens oppgaver, og etter morrakaffen skrider du til verket. Du trykker på knappen for å åpne opp for den van(n)vittige strålen, og virkelig få gjort dagens oppgaver med enorm kraft.

Men med det samme du trykker inn knappen kommer ikke den forventede laserstrålen av vann. Det renner litt forsiktig bare, drypper mest.
Hva skjer? Fokus-inkontinens 1.

Du ser bakover, og oppdager til din store forskrekkelse at slangen mellom maskinen og håndstykket er full av huller, den lekker som en sil.

Flere titalls små hull, og vannet spruter i tynne stråler i alle retninger. Du legger fra deg håndstykket, og går bakover for å se. Dette må jo være sabotasje!

Rett ved det første hullet står det en liten merkelapp. Facebook, står det. Merkelig...
På neste står det Twitter. Så kommer de på rekke og rad: LinkedIn, Instagram, YouTube, SnapChat, Pinterest, Buzzfeed. 

Så går det over til klesvask, oppvask, innkjøp, hårklipp, rydding i papirer, klargjøring av ski til barnas skidag i morgen....

Dette er den mest åpenbare lekkasjen vi har. Vi skal bare...

(Forresten, vet du at det tar inntil 20 minutter for hjernen å komme tilbake til samme fokusnivå som vi var i før vi brøt over i noe annet?)

Etter at du har fått tettet alle de synlige hullene (aka skjønt tegninga) mangler det fortsatt veldig mye trykk. Når du ser godt etter pipler det vann ut av en masse bittesmå hull.

Her står det på ørsmå merkelapper: Husk den viktig telefonen, sjekk ledig kapasitet for det møtet i neste uke, når kan jeg finne tid til den kunden, når var det svigermor skulle komme igjen?

Små tanker som stikker av med oppmerksomheten vår, vi merker det egentlig ikke. I det vi nærmer oss sonen, eller flyt, i den planlagte aktiviteten: En tanke. En viktig en. En som haster!! Fokus-inkontinens 2.

Og avsted flyter vi, sammen med denne ene tanken som stjal hele oppmeksomhetskvoten vår. Er dette også sabotasje?

Som næringsdrivende, som bedriftseiere og som gründere er det mye som skal gjøres, mange oppgaver, mange hatter å ta på seg i løpet av dagen. Alt for ofte prøver vi å ha på oss alle hattene samtidig. Dårlig plan!

Hvis du på noen måte kjenner deg igjen i dette, vit at du er i godt selskap. I mitt selskap, blant annet. Vi er jo bare mennesker. Så da blir det jo sånn. Ikke sant? Nei.

ETOG

Vi mennesker er så ufattelig mye mer enn vi tror vi er, vi klarer så ubegripelig mye mer enn vi tror vi klarer. Vi har ressursene, potensialet og mulighetene i oss. 

Vil du vite hva som er verdens enkleste og mest effektive tidsstyringssystem? Det kalles ETOG. En Ting Om Gangen. Den absolutte motpolen til multitasking, som egentlig er å gjøre en og en ting med raske bytter i mellom. Slange med hull i...

Når vi multitasker øker tiden vi bruker på hver oppgave med inntil 50%, og mengden feil vi gjør øker også med intil 50%. Pluss tiden det tar å gjenopprette fokus mellom hver oppgave..?

Vi rekker å gjøre mye mer, mye raskere og med mindre stress hvis vi setter av dedikert tid til spesifikke oppgaver, og skjermer oss i perioder. De aller fleste, og særlig vi som er mye alene, klarer det fint. 

Sett av spesifikk tid til det som er viktig for deg og din bedrift, gjerne i bolker på 50 minutter med en 10-minutters pause i mellom. Deretter tilpasser du tid til sosiale medier, telefoner, hverdagsrutiner og alt det andre du har på oppgaveblokka. EN TING OM GANGEN.

(Når de små ultra-mega-viktige tankene dukker opp, ha papir og penn klart, skriv dem ned og slipp taket i dem.)

Og for all del, husk å sett av dedikert tid til hvile og hygge også! Hvis du er 30 prosent mer effektiv, da kan vel de prosentene brukes til…?

Gjør en avtale med deg selv, og hold den. Du vil bli overrasket over mye du får gjort. Hvor mye VIL du klare? Vil, altså…

Start med det som er nødvendig, fortsett med det som er mulig. Plutselig har du utrettet det umulige! (Fritt etter Frans av Assisi).


Lykke til med skaperverket ditt!

Frank Oknes

Mental-trener i Mind-Bending AS

www.mindbending.no