2014 var et utfordrende år; da jeg tok steget videre fra kjøkkenbenknivået hvor jeg diskuterte stort sett med meg selv, til nettverksteamet hvor man skulle snakke om prosjektet sitt, teamet skulle respondere og således sette det på prøve.

Min aller første kontakt i dette systemet var en Startkoordinator som poengterte at den typiske nyoppstartede etableren var faglig dyktig, men manglet mye på forretningsforståelse, hadde begrenset nettverk og trenger kapital sa han. En rask gjennomgang av min vaklende forretningsplan fastslo at meg og mine ideer var intet unntak.

Det ble det første møtet med ”virkeligheten” og jeg husker at det svei litt (mitt prosjekt liksom).

Nettverksteam og forretningsforståelsen
Jeg ble dog satt i kontakt med Helle Stabel, og raskt og effektivt ble en god nettverksgruppe stiftet. Med en salig blanding av ulik grad av tro på egne uovertrufne ideer og mer eller mindre selvsikker fremstilling av de samme ideene (unnskyld folkens).

For små bedrifter er nettverksbygging helt essensielt, sier Kristin Saga.

Nettverksteamet mitt har vært noe av det viktigste verktøyet mitt i 2014; en gruppe folk å være i prosess med, noe som er helt sentralt når ”strategien” var indre dialog for å nå ut i verden med mine ideer og produkter…

Regiondirektøren i Vestfold NHO kommenterer at ”Det er tøft å starte egen virksomhet. En gründer brenner for sin idé. Det betyr mye entusiasme, men det innebærer også både risiko og utrygghet for gründeren. Med en god nettverksgruppe vil gründeren oppleve et godt samspill med andre” ( ”Små bedrifter er ryggraden i norsk næringsliv”. Blogginnlegg nettverksbanken 13.09.14).

Så sant som det er sagt! For meg har det betydd – og betyr i tillegg også direkte hjelp med ting som webdesign, coaching, og bistand i produktlanseringsfasen. Det er støtte og hjelp, en kaffekopp, velvilje, kritiske spørsmål, en god prat, - jeg er utrolig takknemlig!

Så ved siden av den kontinuerlige jobben med det faglige nettverket, har på flere måter svakhetene ved den typiske gründerens begrensede nettverk blitt styrket ;-).

Start i Vestfold byr på en rekke utmerkede gratis kurs for etablerere. I 2014 har jeg deltatt på en hel del av disse. Jeg vil si at jeg har jobbet entusiastisk for å fylle ut hullene for mangel på forretningsforståelse. Nettverksteamet bidrar også til å styrke denne delen.

2014 var året jeg begynte å fylle ut hullene i grundertilværelsen med tanke på mangel på forretningsforståelse, og begrenset nettverk.

Da haker vi av for 2 av tre viktige punkt for suksess - supert!

Også var det siste punktet da – elefanten i rommet – det store stressmomentet for etablereren som så gjerne vil få det til:
trenger kapital

Er ikke penger alt?
I følge Starts syretest bør man ha tilstrekkelig kapital for å satse på egen virksomhet.

Fornuftig råd.

Lettere sagt enn gjort vil jeg nå likevel si. Å håndtere når tilstrekkelig endrer seg i negativ retning - de uforutsette kostnadene, å sortere i muligheter og tilbud, søknaden til Innovasjon Norge som ble avslått, and so on.. På mange måter er det greit at jeg ikke på forhånd visste hvordan 2014 ville bli. Å stifte selskap og utvikle mobilteknologi (som novise) på stramt budsjett er..…. interessant, men ikke spesielt fornuftig.

Det er imidlertid ikke alle som er enige i at mangelen på penger er det som hindrer gründere i å lykkes. Professorene Jarle Møen ved NHH og Hans K. Hvide ved Universitetet i Aberdeen gjorde for noen år siden en sammenligning av gründere med og uten formue, og gjorde et overraskende funn. – En skulle tro at gründere med penger ville greie seg bedre enn de uten. Slik er det ikke, sier Jarle Møen. Tvert om viste studien at gründere med mye egenkapital oppnådde dårligere lønnsomhet enn de med mindre formue.(” Er det pengene det står på?” Innsats, nr.2, 2013)

Hmmm, så da er det håp altså – det føles i hvert fall bittelitt godt å lese.

Møen hadde også merket seg at en del gründere slett ikke mister motet av mangel på kapital, men at de blir mer kreative i arbeidet med å få realisert egne idéer.

Tjo, det kan jeg vel kanskje også relatere meg til. En balansegang er det uansett, og det som motiverer var kanskje ikke kapital i seg selv, men ideene/tankene om å være en del av noe større – å hjelpe og støtte – å bruke sine ferdigheter og kunnskaper til det beste for fellesskapet.

Fremtiden er nå
Har vi organisert oss for det nye Norge, spør Professor Jørn Rattsø. Han viser til at Norge urbaniseres i raskt tempo, på tross av politikken, som i mange tiår har hatt som mål å snu utviklingen. (NHO`s årskonferanse 2015). På den samme konferansen maler den svenske økonomen Kjell Nordstrøm opp tre megatrender som preger fremtiden; globalisering, urbanisering og digitalisering.

Organiserer vi etablerere oss for denne utviklingen, og hva med sentrale aktører som skal bidra til å øke verdiskapningen og innovasjon i Vestfold. Og hva med Innovasjon Norge – vil de snu i tide?

Inka Care noterer seg fremtidsvyene, og hiver seg ut i det, i hvert fall sånn rent mentalt. Og det er en viktig drivkraft når vi nå har lært at vi slett ikke trenger å miste motet av å ha det trangt økonomisk, men tvert imot bli mer kreative i arbeidet med å få realisert våre visjoner.

Og kreativiteten og motivasjonen som er nødvendig, og gleden og friheten våre ideer gir, trenger omsorg og vanning, da realitetssjekken viser at det tar TID (og veldig ofte mer enn vi ønsker) å nå dit vil være.

Det går sakte men sikkert fremover, noen klar forretningsplan har jeg fremdeles ikke, kanskje vil jeg ikke få det heller, mange ideer oppstår underveis. Det er fremdeles mye usikkerhet med tanke på ”hvordan vil det gå”? … vil noen betale for dette… osv… Samtidig så gir det også inspirasjon, mening, og en opplevelse av at dette er ”meg” i mye større grad enn i de rollene jeg har hatt som lønnsmottager.

Så da var jeg kanskje akkurat der jeg skulle være akkurat nå.


Ingrid Randen

InKa Care

www.jordmorhjelp.no

Tre inn i øyeblikket Av: Kristin Solberg Fredheim

Fullt av tanker i hodet og fylt av stress etter litt for mange oppgaver på jobb. Tankene mine er i alt jeg har gjort , det jeg kunne gjort. Det jeg ikke rakk. Og det jeg kunne gjort bedre.

Barna venter og jeg må raska på for å hente dem. Og som om jeg ikke hadde nok på jobben i dag, så har jeg et stort oppdrag i morgen og barnebursdag i helgen. Og huset er ikke i nærheten av ryddet, og det er en haug med klær som skal vaskes. Og jeg som er hos en kunde i morgen, hvordan skal jeg rekke å svare på de andre henvendelsene som nettopp kom inn. Jeg tror ikke jeg får tid til å trene i dag heller. Ikke rakk jeg å lage antistress grønnsaksjuicen heller.

Jeg hiver etter pusten og kjenner musklene stramme seg i nakken.

Men SÅ - DA SKJER DET!

Jeg gjenkjenner øyeblikket. Igjen kjenner. Jeg ser meg selv utenifra og hører at alle tankene mine, at de er bare tanker. De er ikke meg, de er tanker! Mine tanker i hodet mitt. Om det som har vært eller om det som skal komme. Med ett blir jeg klar over at tankespinnet - er bare tankespinn. Spindelvev. Pølsevev.

Jo da. Alle oppgavene er sanne og virkelige nok. Men der er noe som har vært, og noe som skal komme.

Det er i hvert fall ikke akkurat NÅ!

Jeg følte meg overveldet fordi jeg har tatt med ALT for mye FØR og ALT for mye av ETTERPÅ, inn i dette ØYEBLIKKET. I det jeg slipper alle tankene - gir slipp på tanker om det jeg har gjort eller tanker om det jeg skal, er jeg fullstendig tilstede.

Og hva skjer? Jeg puster dypere og musklene slapper av. Og når jeg slapper av og fyller lungene med oksygen, ja da får jeg energi!

Det er ikke mange minuttene helt her tilstede som skal til, før jeg har fylt opp batteriene. Jeg har en uendelig kilde til energi. Grønnsaksjuicen kan bare gå å legge seg! Mindpower 1 - Grønnsaksjuice 0

Alle, både fremtidige gründere og voksne, har nytte av å kunne roe ned, gire om. I begynnelsen av februar kan barna lære dette og mere til på kurs hos Blomstrende Øyeblikk.

Kristin Solberg Fredheim, coach, kurs- og foredragsholder hos Blomstrende Øyeblikk




Kristin holder coachingkurs for barn og unge. Kursene gir mestringsverktøy gjennom lek og læring. Hun tilbyr også coaching privat og til bedrifter. 

www.blomstrendeoyeblikk.no 
www.facebook.com/blomstrendeoyeblikk

Av Anne Bente Hauge

Myriam Bjerkli har et stort hjerte for lokale forfattere. Med et ønske om at debutanter fra Vestfold skulle få sin bok utgitt ble Liv Forlag til.

Det er litt over 4 år siden hun startet forlaget, og hun får fremdeles betalt i form av lykkelige forfattere. Snart får hun også lønn for strevet. Forlaget har nå etablert seg som en liten, men viktig aktør i markedet.

Myriam var fra før av en erfaren bedriftseier, men forlagsbransjen var helt ny for henne. En av de største utfordringene i oppstarten var å bli kjent med bransjen. I tillegg opplevde hun mye av det mange gründere kjenner seg igjen i - alt for liten tid og for mye som skulle vært gjort.

- Det ble ofte 14 timers arbeidsdager de første årene, sier Myriam.

- Det var alt for mye som måtte gjøres, men det var ikke økonomi til å ansette hjelp. Forlagsbransjen er en spesiell bransje, og det var mye som måtte læres raskt.

Når jeg spør henne hva som motiverte henne til å fortsette til tross for alle utfordringene, kommer svaret raskt, uten tvil:

- Det å se gleden til forfatterne når de stod med boken sin i hånda! Det ga meg motivasjon til å fortsette, sier hun.

Etter flere år i drift er det fremdeles økonomi som er en av de største utfordringene.

- Jeg trenger fremdeles mer hjelp enn jeg har økonomi til å leie inn eller ansette, sier Mirjam.

- Det har ikke endret seg med årene. Fram til nå har jeg brukt overskuddet til å øke antall titler, fått litt større lokaler og leid inn mer hjelp, og selv har jeg ikke tatt ut lønn for mitt arbeid. Men i år har jeg håp om at jeg også skal kunne ta ut litt lønn selv.

Mens det i de første årene var mye fokus på å lære bransjen og få bedriften i gang, har Myriam nå mer fokus på resultater og kvalitet. Selv om kvalitet hele tiden har vært viktig, jobbes det nå mot å optimalisere dette gjennom hele prosessen.

- Med mer erfaring har kravene vi stiller til oss selv også blitt høyere, sier Myriam.
- De første årene har vi publisert mange meget gode bøker. Nå jobber vi mot et mål om å levere enda bedre kvalitet gjennom hele prosessen.

Myriam har vært en del av Nettverksbankens team i flere år. Teamet har vært en viktig arena for å møte likesinnede.

-Det å være sammen med likesinnede er bra når du står alene med alle utfordringene, sier hun.

-I teamet møter jeg andre som sliter med lignende problemer. Det har også hjulpet meg å komme ut av "min egen boble" og se min bedrift litt utenfra.

Liv Forlag vokser nå raskt, og i 2015 satser Myriam Bjerkli mot flere og bedre bøker. Og motivasjonen? Den er fremdeles lykkelige forfattere.

Av Anne Bente Hauge

Dette sier Jan Gustav Heber om Nettverkbanken. Som gründere fleste opplever han mange utfordringer i prosessen mot en levedyktig bedrift. Nettverksbanken er en god støttespiller for å få fokus på bedriftens daglige virke og nettverk på tvers av fagområder.

Jan Gustav Heber jobber med å utvikle en plattform innenfor det vi kaller intelligente hjem og velferdsteknologi. Systemet skal være så enkelt at du som boligeier enkelt kan ha kontroll på systemet og selv kunne tilpasse det til ulike behov i hjemmet.

Det første møtet med Nettverksbanken hadde Jan Gustav på et møte for Tekna medlemmer. Det var mens han var i full jobb som arbeidstaker, mens bedriften hans fremdeles var på idéstadiet.

- Det var en vanskelig avgjørelse å si opp jobben for å satse for fullt som gründer, sier Jan Gustav.

- Men, på dette møtet var blant annet Helle Stabel fra Nettverksbanken i Vestfold. Jeg fikk mye god informasjon av både Helle og øvrige arrangører, og oppdaget at det fantes et godt støtteapparat og gode muligheter for nettverksbygging. Det gjorde det enklere for meg å tørre å satse på min idé, og si opp en fast jobb for å starte egen bedrift.

Jan Gustav er i dag teamleder i Nettverksbankens team ”Impuls”, hvor flere gründere hjelper hverandre med å løse de utfordringene som måtte dukke opp. I teamet er det en overvekt av teknologer, men også medlemmer med annen fagbakgrunn.

- Fellestrekket for alle oss i teamet er at vi har ambisjoner, sier Jan Gustav.

- Vi jobber alle for få en fremtidsrettet bedrift, ansette nye medarbeidere og se bedriften vokse. I teamet deles blant annet tips og erfaringer fra å søke støtte til etablering av teknologibedrifter. Det er en dynamisk gruppe, og agendaen endrer seg etter teamets behov.

Teamet som Jan Gustav er med i fungerer godt, men han ønsker kanskje en litt mer ulik sammensatt gruppe som kan gi teamet et mer balansert syn på aktuelle saker.

- Noen ganger er det bra å få impulser utenfra, og se utfordringer med nye øyne, sier han.

- Med Nettverksbankens nettverk er det mulig å få til dette.

Jan Gustav Heber er også en del av Silicia - Vestfold Technology Incubator. Silicia holder til på Forskningsparken i Vestfold og tilbyr et inspirerende og faglig miljø for gründere med en forretningsidé som er basert på teknologi. Han forteller at han har fått mye utbytte av å være med i Silicia.

- I Silicia samarbeider jeg med flere bedrifter innenfor samme fagområde, sier han.

- Gjennom Nettverksbanken er det fokus på å knytte kontakter i hele Vestfold på tvers av fagområder. Fellessamlingene fungerer også meget bra med dyktige foredragsholdere og interessante temaer.

Av: Sosialantropolog Ivar Haugstad

Ungdommer som faller utenfor har vi hørt mye om i 2014, og det vil vi antagelig også høre mye om i 2015. Dette er kompleks problematikk hvor det ikke finnes noen enkel løsning, men jeg vil her gjerne åpne opp for et nytt perspektiv som veldig sjeldent nevnes.

Forrige uke kom det en artikkel på forskning.no, basert på forskning fra SINTEF, hvor det opplyses at dårlig selvfølelse, sosiale og psykiske problemer er blant hovedårsakene til at mange unge havner utenfor. Men listen stopper ikke der. Ensomhet, manglende motivasjon og dårlig mestringsfølelse er også sentrale element.

Hvordan kan vi løse disse utfordringene? I artikkelen på forskning.no trekkes det frem noen mulige vinklinger på løsning. Blant annet vises det til at det vil være nødvendig med bedre samarbeid mellom helsetjeneste og arbeids og velferdstjenestene (NAV), men også at arbeidsgivere og skolene må gjøre mer. Slik jeg leser det må det altså en endring til, innad og i mellom disse samfunnsaktørene.

Jeg spør derfor; Er det slik at løsningen for ungdom med lav selvfølelse, sosiale problemer, psykiske problemer, opplevd ensomhet, manglende motivasjon og dårlig mestringsfølese, er endringsprosesser innad og i mellom helsetjenester, NAV, arbeidsgivere, skoler? Hvor lang tid vil det ta, og vil det være nok? Jeg tror vi bør tenke nytt!

For er det ikke slik at disse ungdommene faller utenfor nettopp fordi disse samfunnsaktørene (kanskje spesielt skole og arbeidsliv) ikke i stor nok grad har evnet å tilpasse seg ungdommenes individuelle behov, og på den måten har bidratt til å ta fra de mestringsfølelse, motivasjon og selvfølelse slik at deres psykisk helse tilsynelatende blir brutt ned?

Sammen med flere andre jobber jeg med å finne komplimentære løsninger på denne problematikken, og som et ledd i den prosessen har jeg utviklet TRE-D modellen.

TRE-D modellen, som så mange andre løsningsforslag, setter de unge menneskene og deres behov / utfordringer i sentrum. Forskjellen ligger i hva vi velger å pakke rundt, og spørsmålet vi må stille oss er; Hvordan kan vi på best mulig vis gi disse unge menneskene et økt sosialt nettverk og mer mestringsfølelse?

Jeg, og flere med meg, tror svaret er å trekke inn hva jeg betegner som TRE-D innen frivillighetslivet. Det er humanitære organisasjoner, idretten og musikk/kulturlivet som til sammen utgjør TRE-D.

Innenfor disse tre dimensjonene av frivillighetslivet er det en enorm diversitet av mennesker med ulik bakgrunn, erfaringer, kulturelle preferanser og motivasjoner. Oppgavene som skal løses innen frivillighetslivet er mangfoldige og i stor grad varierte.

Via Internasjonalt Institutt for Seriøs Oppmuntring (IISO) har vi derfor tatt initiativ til å skape et lokalt samarbeid mellom TRE-D aktører i Hedmark Fylke, og responser har vært formidabel. Tømmerstock Festivalen, Rødekors og Håndballregion Innlandet er aktører som er meget positive til å se på en slik løsning. Vår visjon er å bidra til at de eksisterende arenaer som allerede finnes i dag innen musikk/kultur, idrett og humanitære org. kan utgjøre et mangfold av muligheter hvor vi kan la de unge oppleve mestring, og hvor de samtidig kan bygge nettverk gjennom et stort antall forskjellige mennesker.

Hvorfor ikke legge til rette for at unge mennesker kan bidra med det de kan og gløder for innen alle de tre frivillighetsdimensjonene? La de få by på det de har, kan og er. Har man eksempelvis interesse for lyd og foto kan man i gjennom et TRE-D sammerbeid få tilgang til mange og varierte mestringsarenaer.

TRE-D modellen berører også et annet samfunnsproblem, nemlig utfordringen knyttet til endring innen nordmenns frivillighetsinnsats (kilde). Frivilligheten i Norge er i endring, og andelen i langtidsengasjement ser ut til å være synkende. TRE-D aktørene trenger flere hender.

En annen fordel med TRE-D modellen er at den absolutt ikke fratar kommune, fylke, skoler og næringsliv deres ansvar og rolle. Som forskningen viser må kommune, fylke, skole og næringsliv finne bedre og mer effektfulle måter å samhandle på, og de har viktig fagkompetanse innen sitt felt . Men tillegg mener jeg at de må legge til rette og støtte skikkelig opp under disse frivillige TRE-D aktørene slik at de i større grad aktiviseres ovenfor denne gruppen unge mennesker. Det vil både ungdommene, frivilligheten og samfunnet som helhet dra nytte av. Det er jo også et faktum at mye av aktiviteten innen frivillighetslivet foregår på kveld og i helger, da er ofte de offentlige instansene stengt og ungdommene er overlatt til seg selv. TRE-D modellen gir derfor et mer helhetlig tilbud.

Hva får samfunnet tilbake? Jo, unge mennesker med mer erfaring, bredere nettverk og mer mestringsfølelse. Det må da være god samfunnsøkonomi?

I 2015 vil vi se på muligheter for et slikt samarbeid og en utprøvelse av en slik modell også i Vestfold. Derfor vil jeg gjerne komme i kontakt med ulike aktører som finner dette interessant og meningsfylt. Ta gjerne kontakt om du ønsker å vite mer om tankene mine rundt TRE-D modellen og arbeidet som IISO, Tømmerstock, Rødekors og Håndballregion Innlandet er i ferd med å utarbeide.

E-post: Ivar@antropolog.no

Følg meg gjerne på facebook

Ivar Haugstad

Er små og mellomstore bedrifter teknologiske sinker som ikke bruker nye muligheter for å bedre konkurranseevnen og bli mer lønnsomme?

Når ProCloud ble startet i 2012 var målet å gi små og mellomstore bedrifter de samme mulighetene som store bedrifter med mye ressurser har, til en lavere kostnad. Ideen var, og er, at små og mellomstore bedrifter kunne få gjort mer for mindre penger enn de ofte større konkurrentene gjør.

Jeg jobber også deltid for en bedrift som levere lisenser og Microsoft løsninger til større bedrifter, og da snakker jeg om de virkelig store bedriftene i Norge. Der leveres det skytjenester hele tiden. Nå bruker alle muligheten, av de store.

Så når SSB presenterte denne undersøkelsen, fikk jeg bekreftet at magefølelsen min stemte.

Store bedrifter gjør det, bruker skytjenestene.

De vanligste skytjeneste i bruk er epost og fillagring,

Hvorfor er det sånn? At bedrifter med mange kunnskapsrike IKT-ansatte bruker mer skytjenester og tar i bruk nye muligheter hurtigere enn de små? Burde det ikke vært omvendt, at de små var de som var fleksible og snudde seg raskest?

Arbeidsdagen er ganske lik, uansett hvor stor bedriften er. Vi bruker epost, deler informasjon. Er i møter, er på farten. Vi jobber på flere flater. Vi ønsker å være fleksible. Få gjort det samme, om vi bruker PC, Mac, nettbrett eller mobil. I tillegg ønsker vi som personer best mulig balansegang mellom jobb og fritid.

Hva er det de store bedriftene har skjønt, som de små og spesielt mellomstore ikke har skjønt?

Jeg tar gjerne imot innspill her. Jeg er virkelig nysgjerrig på dette. Kanskje kan jeg få budskapet tydeligere frem og hjelpe bedrifter til en mer lønnsom drift og mer fleksibel hverdag for de som jobber der.

Mange, spesielt små bedrifter bruker nok skytjenester, men mulig ikke de tenker på at det er det. Som Gmail og Dropbox. Det er ikke noe feil med noen av dem, men kundene dine forventer noe annet.

Jeg har spurt bedrifter (med bru kav Excel i skyen selvsagt) hvor viktig det er med egen adresse på epost og hjemmeside.

Kan en profesjonell epostløsning i skyen gjøre deg mer attraktiv?

Hvor leses epost? Andelen som leser epost på mboil er ganske lik for store og små, ca halvparten. Basert på de som leser mine nyhetsbrev.

Når det kommer til klienten på desktopen er det store forskjeller. Nesten 80% av de som åpnes hos store bedrifter bruker Outlook 2010 eller Outlook 2013. Hos de små er det jevnere fordelt, Flest bruker Outlook 2010 (30%), 20% bruker Apple mail, ca 12% bruker Gmail, det samme er det for Outlook 2013.

Outlook 2013 sammen med resten av skytjenesten til Microsoft er ganske overlegen alt det andre, og de som har den fordelen er altså de store.

Er det viktig med egen epostadresse, med ditt eget navn som en del av adressen. Kundene dine synes det. Jo større kunden er, jo viktigere er det.

Ditt navn, din eiendom, ditt varemerke, det er viktig. 
Nesten alle sjekker om du har hjemmeside. Bare helt små kunder svarer nei på det. For kunder med flere enn 10 ansatte svarer alle at de Alltid sjekker eller Vanligvis sjekker om du har hjemmeside. Halvparten av de spurte med flere enn 10 ansatte vil også mene det er viktig for deg å ha egen epostadresse. 40% av de som kjøper inn hos bedrifter med 1-10 ansatte vil vurdere deg på om du har egen epostadresse.

Har du ikke egen epostadresse faller 40% fra før du har begynt.

Det skal bli spennende å se hvordan det utvikler seg. Vil de store fortsette å styrke økonomien og konkurransekraften, eller vil de små og mellomstore ta dem igjen

Hva skal til?

Geir Hogstad
Daglig Leder ProCloud As
Telefon 920 10 803
www.Office-365.no